NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 13.05.2021 00:13


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Stilksporesopp        Rustsopp        Pucciniaceae        Rapprust

Rapprust

Puccinia poae-nemoralis

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
LEIF SUNDHEIM
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Rødbrune sporehoper av sommersporer på bladene er karakteristiske symptomer. Angrepene og skadene er størst i gammel eng. Ved sterke angrep kan både kvalitet og avlingsmengde blir redusert. Dyrking av lite mottakelige sorter er det eneste aktuelle tiltaket.

Vertplanter

Det er flere rustsopper som kan angripe enggrasarter. Rapprustene P. poae-nemoralis og P. poarum er mest vanlige på arter i rappslekten. Den første av de to kan ha vertskifte med berberis, mens P. poarum kan ha vertskifte med hestehov. Svartrust, P. graminis, angriper både rapp og mange andre grasarter. Uromyces dactylidis er vanlig på hundegras, men denne rustsoppen angriper også rapp. Kronrust, P. coronata er vanlig på engsvingel, hvein og raigras.

Overlevelse og spredning

I sporehoper på bladene produseres det store mengder rustfarga sommersporer (uredinosporer) som er godt tilpasset spredning med vinden. Rustsopper kan overvintre på levende planter eller som vintersporer.

Symptomer/skade

Rødbrune sporehoper av sommersporer på bladene er karakteristiske symptomer på angrep av rapprust. Mot slutten av vekstsesongen dannes vintersporer som brunsvarte til svarte sporehoper på blad og bladslirer. Skadene er størst i gammel eng, og nord i landet er det ofte sterkest angrep av rapprust. Rapprust kan redusere både fôrkvalitet og avlingsmengde av engvekster. Beitende dyr liker ikke gras med mye rust.

Bekjempelse

Dyrking av lite mottakelige sorter er det eneste aktuelle tiltaket mot rustsopper i enggras.

Litteratur

Gjærum, H. B. 1974 Nordens rustsopper. 321 s. Fungiflora, Oslo.

               Oppdatert 13. februar 2009

  


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2021 NIBIO