NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 29.03.2024 08:13


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Biller        Polyphaga        Curculionoidea        Barkbiller        Granbarkbille

Granbarkbille

Ips typographus

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Paal Krokene
OPPDATERT:
26. august 2020

Granbarkbillen er utvilsomt vår viktigste barkbille på gran. Under bestemte forhold kan den angripe og drepe helt friske grantrær. Den har et godt utviklet kjemisk signalsystem og et etablert samarbeid med blåvedsopper, og er derfor i stand til å drepe grantrærne relativt raskt og utnytte dem som ynglemateriale.

  • Angrep av granbarkbiller (Foto: NIBIO)
  • Tre typer barkbillefeller (Foto: Lars S. Dalen, NIBIO)
  • None (Foto: Lars S. Dalen, NIBIO)
  • Angrep av granbarkbiller (Foto: NIBIO)
  • Tømming av barkbillefeller (Foto: Lars S. Dalen, NIBIO)
  • Gangsystemet til stor granbarkbille (Foto: D. Aamlid, NIBIO)
  • Granbarkbillen (Foto: Karsten Sund, NHM)

Utseende

Billen er ca. 6 mm lang. Den er svart eller svartbrun med brune antenner og ben. I likhet med hos andre barkbiller i slekten Ips danner bakre del av dekkvingene en grop med flere store tagger på hver side.

Utbredelse

Billen er utbredt over hele landet der hvor grana vokser naturlig.

Livssyklus

Utviklingstiden er 1 år: Hovedflukten foregår fra midten av mai og utover sommeren. Temperaturen bør være 18-20 °C for at flukten skal starte for fullt. Arten er polygam, dvs. for hvert innboringshull er det er flere hunner som lager hver sin morgang. Hannen anlegger et parringskammer i innerbarken. Fra parringskammeret gnager 1-4 hunner ut ca. 10 cm lange morganger. Disse går på langs av vedens lengderetning og hunnen legger egg langs begge sider av morgangen. Larvene gnager seg ut fra morgangen og etterlater seg larveganger som blir gradvis bredere. Larvene er vanligvis ferdig utviklet fra midten av juli. De forlater mortreet i løpet av august-september og overvintrer i skogbunnen.

Bekjempelse

Det viktigste mottiltaket er god skoghygiene, dvs. at trær fjernes raskt etter stormfellinger, at ubarket virke ikke lagres i skogen utover sensommeren, og at hogstavfall ryddes (jfr. «Forskrift for tiltak mot insektskader, m.v. på skog»). Man bør heller ikke la grana stå hogstmoden for lenge, særlig ikke på høye boniteter.

Feromonfeller brukes primært til overvåking av barkbillepopulasjoner. Effekten av feller for å redusere barkbillepopulasjonene er antakelig svært begrenset.

Litteratur

Sundbye, A. 2005. Diagnose og bekjempelse av skadedyr på bartrær i grøntanlegg. Grønn kunnskap 9(2): 85-92

Granbarkbille på Skogskader.no

 

 

Bilder


Angrep av granbarkbiller (Foto: NIBIO)


Tre typer barkbillefeller (Foto: Lars S. Dalen, NIBIO)


None (Foto: Lars S. Dalen, NIBIO)


Angrep av granbarkbiller (Foto: NIBIO)


Tømming av barkbillefeller (Foto: Lars S. Dalen, NIBIO)


Gangsystemet til stor granbarkbille (Foto: D. Aamlid, NIBIO)


Granbarkbillen (Foto: Karsten Sund, NHM)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO