Vårkål

Forveksling

Vårkål kan forveksles med andre soleiearter.

Kjennetegn

Den voksne planten er 10-30 cm høy med trevlerot og tallrike, klubbeformete rotknoller (se ellers under biologi).

Stengelen er oppstigende eller opprett, saftig, ugreinet eller greinet, rund eller svakt kantet og furete øverst.

Bladene er langstilkete, breitt hjerteformet, rundtannet, sjelden kvasstannet, saftige, mørkegrønne og snaue. I bladhjørnene dannes breikgule løkknopper med oppsvulmet rot og en liten knopp. Løkknoppene faller ned på bakken når de blir modne.

Blomstene sitter enslige i toppen av stengel og greiner, 2-3 cm i diameter. Begerbladene, oftest 3 i tallet, er eggformet og grønngule. Kronbladene, 7-12 i tallet, er dobbelt så lange som begerbladene, skinnende gullgule. Blomsterbunnen er hårete. Blomstene er tvekjønnet med mange støvbærere og støvveier.

Frukten er en samling smånøtter. Nøtten (frøet) er skeivt pæreformet i omkrets, oval til rund i tverrsnitt. Overflaten er ru, fargen grågrønn til brungul. Modne frø dannes sjelden.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer med frø, løkknopper og rotknoller.
Rotknollene er lagringsorgan for næring, og tømmes når lysskuddene utvikles om våren, og går deretter til grunne. Nye knopper dannes ovenfor de gamle i løpet av sommeren, og neste vår vil noen avgi næring til hovedskuddet, mens andre vil utvikle egne lysskudd.

Løkknoppene i bladhjørnene spirer svært lett i slamjord, selv straks etter modning, og utvikler først ett blad med en eller flere rotknoller og en svak trevlerot.

Blomstring i april-mai.

Betydning

Vokseplasser
Forekommer i grasmark, langs elvekanter og grøfter. Liker fuktig til vassjuk og svakt sur jord. Lid og Lid (2005): leirete eng og plen, beitemark og oreskog, edelløvskog, bekkekanter, ofte på noe baserik grunn.

Skade/ulempe
Opptrer som ugras i hager, naturlig eng og beite, men er sjelden noe stort problem.

Utbredelse i Norge
To godt skilte underarter: vanlig vårkål (R. ficaria ssp. ficaria) og stor vårkål (R. ficaria ssp. fertilis A.R. Clafan ex Lægaard).

Den førstnevnte: Vanlig på Østlandet nord til Lillehammer i Oppland, og i kyst- og fjordstrøk til Trøndelag; spredt i kyststrøk videre til Vesterålen i Nordland; sjelden til Tromsø i Troms. Til 580 m.o.h. i Kongsberg i Buskerud.
Den sistnevnte: Sola, Rennesøy, Karmøy og Utsira i Rogaland; trolig oversett i Sørvest-Norge.

Bekjempelse

Siden vårkål visner tidlig, oftest i slutten av mai, er arten sjelden noe ugrasproblem.

Forebyggende tiltak
Kan motarbeides best ved grøfting.

Kjemiske tiltak
Skal kunne bekjempes med fenoksysyrer, f.eks. MCPA. Men planten er tidlig ute om våren, og sprøytingen må derfor gjøres tilsvarende tidlig.

Litteratur

Fykse, H. 2003. Vårkål. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 70. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Korsmo, E. 1954. Vårkål. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 462-465. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Vårkål. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 270-271, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Vårkål. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 371, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

           Publisert: 18. desember 2017