NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 17.06.2019 16:37


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Korgplantefamilien        Myrtistel

Myrtistel

Cirsium palustre

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
HELGE SJURSEN
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Myrtistel hører til den biologiske gruppen toårige planter. Den voksne planten er 1-2 m høy med pålerot. Stengelen er svakt greinet, mørkegrønn med røde striper, tornete vingekanter i hele dens lengde. Bladene er lansettformete og buktfinnete med tornspisse, sprikende lapper. De er grønne og hårete på oversiden, lysere og dunhåret på undersiden. De purpurrøde blomsterkorgene er ca. 1 cm i diameter, eggformet, mange i tett halvskjerm. Forekommer på både dyrket og udyrket mark. Liker best myr og vassjuk fastmark. Opptrer som ugras i eng og beite. Kan motarbeides forebyggende ved grøfting, dessuten ved avhogging eller oppstikking av 2. årsplantene før frøsetting, og kjemisk med MCPA.

Forveksling

Alle de toårige tistelartene (myrtistel, vegtistel og krusetistel) har vingekantete stengler, som åkertistel ikke har (Fykse 2003).

Krusetistel (Carduus) har fnokk med hårstråler, men de andre tistlene (Cirsium-artene) har fjærstråler (Fægri 1970, Fykse 2003).

Vegtistel og krusetistel har ellers 3-4 cm breie korger, mot 1 cm hos myrtistel. Myrtistel har dessuten mye høyere planter, og er oftest litt rødbrun i fargen. Vegtistel har de lengste og kvasseste tornene av alle disse tistelartene. 

Kjennetegn

Den voksne planten er 1-2 m høy med pålerot.

Stengelen er svakt greinet, mørkegrønn med røde striper, tornete vingekanter i hele dens lengde.

Bladene er lansettformete og buktfinnete med tornspisse, sprikende lapper. De er grønne og hårete på oversiden, lysere og dunhåret på undersiden.

Blomsterkorgene er ca. 1 cm i diameter, eggformet, mange i tett halvskjerm. Kordekkbladene er taklagte med en liten, myk torn i spissen, de indre bladene er ofte fiolette. Blomstene er tvekjønnet, kronene rørformet og purpurrøde.

Frukten er en nøtt med fjærformet fnokk, langstrakt, noe skeiv, oval i tverrsnitt, breiest ovenfor midten, tilspisset mot basis og avsmalnende mot toppen, som er skeivt avstumpet og utstyrt med en krage. Overflaten er fint ripet på langs, fargen gul med brunlig tone.


Småplanten: Frøplanten har sittende eller kortstilkete, ovale-eggformete frøblad, ca. 8 millimeter lange og 4 millimeter breie.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer utelukkende med frø. Myrtistel danner en rosett første året, som overvintrer, og blomstrer og setter frø først andre året.

Frøspiringen er god, med optimalt spiredyp 1-3 cm.

Blomstring i juli-september.

Gjennomsnittlig antall frø pr. plante: 7 000.

Betydning

Vokseplasser

På både dyrket og udyrket mark. Liker best myr og vassjuk fastmark. Lid & Lid (2005): Våt beitemark, myr, vasskanter og grøfter.


Skade/ulempe

Opptrer som ugras i eng og beite.

Fægri (1970): "Myrtistel er det mest av på Vestlandet, der den kan være et kjedelig ugress i slåtteengen - foruten at den stikker, er den så stiv at den ikke lar seg hesje eller bearbeide normalt, så den må plukkes ut av høyet".

Utbredelse i Norge

Vanlig nord til Berg og Tromsø i Troms, og Alta i Finnmark. Til 1000 moh. i Nordre Land i Oppland.

Historikk

Myrtistel var en av de plantene som i tidligere tider ble brukt som snømål. Plantene ved sin høyde om sommeren (noen steder ved St.Hans) skulle vise hvor høyt snøen ville komme til å ligge kommende vinter (Høeg 1975).

Bekjempelse

Forebyggende tiltak

Kan motarbeides ved grøfting.

Mekaniske tiltak

Kan bekjempes ved avhogging eller oppstikking av 2. årsplantene før frøsetting.

Kjemiske tiltak

Kan sprøytes med MCPA.

Litteratur

Fykse, H. 2003. Myrtistel. Vegtistel. Krusetistel. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 44-45. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Egentlige tistler. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 297-300. Cappelens forlag. Oslo.

Høeg, O.A. 1975. Cirsium L. Tistler. I Planter og tradisjon. Floraen i levende tale og tradisjon i Norge 1925-1973 (red. O.A. Høeg), s. 289-291, 2. opplag. Universitetsforlaget. Oslo, Bergen og Tromsø.

Korsmo, E. 1954. Myrtistel. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 230-232. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Myrtistel. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 50-51, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Myrtistel. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 803, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

                 Oppdatert 28. mai 2010


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO