NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 17.06.2019 03:05


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Planteriket        Korgplantefamilien        Tunbalderbrå

Tunbalderbrå

Matricaria discoidea

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
HELGE SJURSEN
OPPDATERT:
13. januar 2014

Tunbalderbrå hører til den biologiske gruppen  sommerettårige ugras. Den voksne planten er 5-30 cm høy, med en tappformet rot. Planten har sterk aromatisk lukt. Stengelen er sterkt greinet, mørkegrønn og tettbladet. Bladene er 2-3-dobbelt finnete med smale, spisse småblad, og snaue. De grønngule blomsterkorgene, ca. 1 cm i diameter, sitter på mange korte skaft i toppen av stengel og greiner. Forekommer i åker, hager, gårdsplasser, langs veier og jernbaner, av og til på tangvoller. Tunbladerbrå er svært vanlig som ugras i alle typer åkerkulturer, men også i tun, grøntanlegg og planteskoler. Innført i Norge fra 1862. Begynte å spre seg for alvor først på 1900-tallet. Er nå vanlig i nesten hele landet. Vanlige mekaniske tiltak som ugrasharving, er effektive. Jorddamping med varm vanndamp har god effekt. Derimot har noen forsøk vist at flamming kan stimulere spiring av tunbalderbråfrø. Flere kjemiske ugrasmidler er brukbare.

Se også VIPS-ugras og Korsmos ugrashage.

  • Tunbalderbrå (Foto: E. Fløistad, Planteforsk)
  • Tunbalderbrå frøplante (Foto: H. Sjursen Planteforsk)
  • Frøplanter av tunbalderbrå (E. Fløistad, NIBIO)

Forveksling

Balderbrå:

første varige blad også smale, men har 1-2 par tydelige sidefliker eller tenner, som av og til kan være litt krokbøyde. 

Kjennetegn

Den voksne planten er 5-30 cm høy, med en tappformet rot. Planten har sterk aromatisk lukt.

Stengelen er sterkt greinet, mørkegrønn og tettbladet.

Bladene er 2-3-dobbelt finnete med smale, spisse småblad, og snaue.

Blomsterkorgene, ca. 1 cm i diameter, sitter på mange korte skaft i toppen av stengel og greiner. Korgdekkbladene er butte, har lys hinnekant og ligger i flere rader. Blomsterbunnen er konveks og innhul. Ingen agner mellom blomstene. Blomstene er tvekjønnet med grønngule, rørformete kroner. Randkroner manger.

Frukten er en fnokkløs nøtt, langstrakt, krumbøyd og med ovalt tverrsnitt. Smalner av mot basis og ender i en utvidet, sirkelrund til oval flate. Toppen har en krage med en midtstilt tapp. Overflaten er fint rynket og ru, gråbrun i fargen med en rød, langsgående fure på hver side.

Småplanten: Frøplanten har sittende frøblad, som er små og omvendt eggformet. De første varige blad er smale, og har ingen eller 1-2 motstående, små sidefliker.

Biologi

Formeringen og spredningen skjer bare ved frø.

Blomstrer i juni-august.

Frøspiringen er god på overflaten og fra dyp ned til 0,5 cm for overvintrende frø.

Antall frø pr. plante: gjennomsnittlig 5.300.

Fægri (1970): «Den kan produsere enorme mengder frukter når forholdene ligger til rette for det – ett og samme eksemplar kan fortsette med stadig nye blomster like til frosten kommer. Fruktene har ikke noen fnokk eller annet slikt spredningsmiddel, men er tydeligvis i stand til å klistre seg fast til dyr og mennesker, transportmidler og emballasje, slik at spredningen går fort og effektivt….».

Betydning

Vokseplasser
Forekommer i åker, hager, gårdsplasser, langs veier og jernbaner, av og til på tangvoller. Fægri (1970): «Den kan klare seg på den tørreste, mest hardstampede gårdsplass – riktignok blir den da liten og puslete, ofte bare med en eneste kurv».

Skade/ulempe
Tunbladerbrå er svært vanlig som ugras i alle typer åkerkulturer, men også i tun, grøntanlegg og planteskoler.

Utbredelse i Norge
Nå vanlig i omtrent hele landet. Til 1220 m i Ulvik i Hordaland.

Historikk

Innført i Norge fra 1862. Begynte å spre seg for alvor først på 1900-tallet. Er nå vanlig i nesten hele landet.

Fægri (1970):»….I 1862 var den begynt å spre seg som ugress ved den botaniske hagen i Oslo; den tok 12 år får å komme over på den annen kant av byen, men i løpet av mindre enn hundre år er den blitt en av våre hyppigste planter, som snart ikke mangler på noen gårdsplass, jernbanestasjon eller dampskipsbrygge i hele vårt langstrakte land. Den brer seg i fjæren, og den følger med til seters – i fjellet klarer den seg ikke så godt».

Bekjempelse

Mekaniske og termiske tiltak
Vanlige mekaniske tiltak som ugrasharving, er effektive. Jorddamping med varm vanndamp har god effekt. Derimot har noen forsøk vist at flamming kan stimulere spiring av tunbalderbråfrø.

Kjemiske tiltak
Flere kjemiske ugrasmidler er brukbare. Midler som inneholder bentazon/Basagran SG i blanding, er effektive. Det samme gjelder sulfonyl-ureapreparater (”lavdosemidler”). Et annet brukbart middel er metribuzin/Sencor WG. Tunbalderbrå er resistent mot fenmedifam/Betanal SC.

Litteratur

Fykse, H. 2003. Tunbalderbrå. I Forelesningar i herbologi. I. Ugras. Biologiske og økologiske eigenskapar (red. H. Fykse), s. 26-27. 3. utgåve. Landbruksbokhandelen Ås.

Fægri, K. 1970. Tunbalderbrå. I Norges planter. Blomster og trær i naturen (red. K. Fægri). Bind 2, s. 286-287. Cappelens forlag. Oslo.

Korsmo, E. 1954. Tunbalderbrå. I Ugras i nåtidens jordbruk (red. T. Vidme og F. Grindland), s. 140-142. AS Norsk landbruks forlag. Oslo.

Korsmo, E., T. Vidme og H. Fykse 2001. Tunbalderbrå. I Korsmos ugrasplansjer (red. H. Fykse), s. 302-303, 3. opplag. Inkluderer 5 tilleggsarter; tegninger ved Hermod Karlsen og tekst ved Haldor Fykse. Landbruksforlaget. Oslo.

Lid, J. og D.T. Lid 2005. Tunbalderbrå. I Norsk flora (red. Reidar Elven), s. 781, 7. utgåve. Det Norske Samlaget. Oslo.

Sjursen, H.  2005. Biologiske ugrasgrupper. I Plantervern i korn (red. T. Hofsvang og H.E. Heggen), s. 13-16. 2. utgave. Landbruksforlaget.

Sjursen, H. og L.O. Brandsæter 2006. Skadegjørernes livsstrategier. Ugras. I: Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 1. Bakgrunn, biologi og tiltak (red. L.O. Brandsæter, S.M. Birkenes, B. Henriksen, R. Meadow og T. Ruissen), s. 39-91. 1. utgave. Gan Forlag AS.

Bilder


Tunbalderbrå (Foto: E. Fløistad, Planteforsk)


Tunbalderbrå frøplante (Foto: H. Sjursen Planteforsk)


Frøplanter av tunbalderbrå (E. Fløistad, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO