NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 07.07.2022 10:56


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Stilksporesopp        Kremleordenen        Rotkjuke

Rotkjuke

Heterobasidion annosum

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Venche Talgø Og Arne Stensvand
OPPDATERT:
31. oktober 2018
Rotkjuke er den mest vanlige råtesoppen som fins i norsk skog. Den forårsaker rotråte på løv- og bartrær, særlig på gran. Infiserte, eldre stubber er ofte infeksjonskilder for nye småplanter. Råtesoppen kan spres både ved sporer og rotkontakt.
  • Fruktlegemer av rotkjuke på gran. (Foto: Finn Roll-Hansen)
  • Rotkjuke er den viktigste råtesoppen og står for rundt 80 % av råten i skogen (Foto: H. Solheim, NIBIO)
  • Rotråte i en stammeskive av gran (Foto: Finn Roll-Hansen)
  • Råte forårsaket av rotkjuke (Foto: D. Aamlid, NIBIO)
  • Basis av gran med rotråte (Foto: Finn Roll-Hansen)
  • Rotråte i stormfelt gran (Foto: Finn Roll-Hansen)

Biologi

Ved basis av infiserte trær blir det dannet fruktlegemer/kjuker. Kjukene er sjeldent synlige i dagen, men man finner dem skjult under nåler, mose og anna ved stammebasis eller på røtter som ligger grunt. Kjukene er 2-15 cm i diameter og som regel under 2 cm tjukke. De er gråbrune på oversida og lyse på undersida. Soppen danner også små mycelputer rundt rothalsen og på røttene. Infeksjonen skjer som regel gjennom røttene, og smitten kan spre seg fra tre til tre gjennom rotkontakt. Sporer fra kjukene (basidiosporer) eller fra mycel (konidiesporar) spirer på ferske snittflater etter hogst.

Vertplanter

Rotkjuke går både på lauv- og bartrær, men gjør mest skade på bartrær. Gran er mest utsatt. Rotkjuke er den vanligste rotråtesoppen i norsk skog. Den kan også gå på edelgran. I Danmark blir nordmannsedelgran (Abies nordmanniana) beskrevet som svært motstandsdyktig, mens eldre nobeledelgran er mottakelig. I Norge har vi sett angrep på nobeledelgran.

Symptomer/skade

Små trær som blir angrepet, går relativt raskt ut. Soppen dreper røttene og det dannes en karakteristisk råte inni stammen, som kan strekke seg flere meter opp fra stammebasis. Trær som er angrepet, gulner i baret. Rotkjuke gjør stor skade i juletrefelt i USA, spesielt etter flere omløp med juletrær etter hverandre. Dette kan også bli situasjonen i Skandinavia, spesielt i felt som er planta på rydda skogsjord.

Tiltak

I USA blir det anbefalt å fjerne stubber og røtter før man planter nye juletrær i samme feltet. Ved svake angrep blir det brukt urea eller soppmiddel på snittflatene like etter hogst for å hindre sporespiring. Urea fører til oppblomstring av konkurrerende sopper som lever av dødt plantemateriale (saprofytter). Det er også utviklet et biologisk preparat som inneholder soppsporer (Phlebiopsis gigantea). I skogsdrift er redusert omløpstid og planting av andre treartar aktuelt.

 

Bilder


Fruktlegemer av rotkjuke på gran. (Foto: Finn Roll-Hansen)


Rotkjuke er den viktigste råtesoppen og står for rundt 80 % av råten i skogen (Foto: H. Solheim, NIBIO)


Rotråte i en stammeskive av gran (Foto: Finn Roll-Hansen)


Råte forårsaket av rotkjuke (Foto: D. Aamlid, NIBIO)


Basis av gran med rotråte (Foto: Finn Roll-Hansen)


Rotråte i stormfelt gran (Foto: Finn Roll-Hansen)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2022 NIBIO