NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 22.05.2019 08:44


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Konidiesopp        Frispora konidiesopp        Tørrflekksjuke

Tørrflekksjuke

Alternaria solani

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
ARNE HERMANSEN & RAGNHILD NÆRSTAD
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Alternaria solani er viktigste årsak til tørrflekksjuke. Alternaria alternata kan også gi lignende symptomer, men er også en saprofytt. Tørrflekklignende symptomer kan være et symptom på stress hos potetplantene uten at patogener er involvert. Skifte mellom tørre og fuktige forhold favoriser utviklingen av denne sjukdommen. Viktige forebyggende tiltak mot tørrflekksjuke er friske settepoteter, vekstskifte, resistente sorter og optimale vekstforhold som forhindrer stress hos plantene. I spesielle tilfelle kan det være aktuelt å bruke fungicider.

Utbredelse

Tørrflekksjuke (A. solani) finnes i alle deler av verden, men er mest problematisk i varme og tørre områder. Sjukdommen regnes som relativt vanlig seint i sesongen i Danmark og Sør-Sverige. Symptomer som ligner tørrflekksjuke har vært funnet sporadisk i mange år i Norge, uten at en har klart å påvise A. solani. Konklusjonen har vært at flekkene har vært forårsaket at stress og ikke sopp. I Vestfold i 2009 og 2010 ble det funnet symptomer på tørrflekksjuke, hovedsakelig i sorten Ramos,  og A. solani ble påvist i disse prøvene.  Det er ikke andre sikre funn av dette patogenet i Norge de siste 70 år.

Vertplanter

A. solani angriper potet, tomat, eggfrukt, paprika og andre Solanum arter som eksempelvis ugraset svartsøtvier.

Overlevelse og spredning

Alternaria solani, kan leve på planterester, jord, infiserte knoller eller andre planter i søtvierfamilien. Soppen danner sporer i temperaturintervallet 5-30 oC, med optimum 20 oC Soppsporene spres med vind og infiserer potetbladene ved varme og fuktige forhold (> 95 % relativ luftfuktighet). Sporene trenger inn i mottakelig vev direkte eller via sår og danner nye sporer som spres med vind, regnsprut, etc. Perioder med skifte mellom våte og tørre værforhold favoriserer sporespreding og dermed sjukdomsutviklingen. Sporene kan holde seg i live på bladoverflater i minst 8 uker og kan spres over lange avstander i lufta. Sjukdommen er ofte mer vanlig på gammelt, aldrende vev og spesielt når vevet har vært utsatt for skade, dårlig næringstilførsel, insektskade eller annet stress. Unge planter er relativt mer resistente enn eldre planter. Derfor er sjukdomsutbruddet vanligst relativt seint i sesongen. Dersom det er mye fuktighet, kan sporene spire og infisere knoller. Infeksjoner skjer mest via sår i forbindelse med høsting. Umodne knoller er spesielt mottakelige for A. solani.

Symptomer/skade

Tørrflekksjuke viser seg som tørre, brune bladflekker som kan bli kantete, fordi de begrenses av nervene i bladet. Konsentriske ringer dannes inne i flekkene, og en gul sone markerer overgangen mot den friske delen av bladet. Små flekker kan lett forveksles med manganmangel. Mens tørrflekksjuke er mest vanlig på noe eldre blad, kommer symptomene på manganmangel tidlig i de øverste bladene.  Tørrflekksjukesoppene kan også gi flekker på stenglene. I visse tilfelle kan også knollene angripes. Det dannes mørke, nedsunkne, uregelmessige flekker, ofte med en litt opphøyd fiolett kant. Det underliggende vevet er tørt, læraktig og vanligvis brunt. Når råten har fått utviklet seg en stund kan det bli vasstrukkent og gult til grønngult. Normal viser ikke symptomene seg før etter en tids lagring. Flekkene kan vokse under lagring og knollene kan skrumpe. 

Fra utlandet rapporteres det at avlingstap pga tørrflekksjuke normal ikke er høyere enn 20 %, men at det i visse tilfelle kan komme opp i 70-80 %.

Bekjempelse

Siden smitten kan holde seg på planterester vil vekstskifte redusere smittepresset. Friske settepoteter er også viktig for å unngå smitte. Forhold som forebygger plantestress, som optimal gjødsling og vanning, er viktig for å redusere infeksjon av tørrflekksjukesopp.  Det er forskjeller i mottakelighet mellom sorter, og det er vanligvis mest sjukdomsutvikling i tidlige sorter.  Av sorter som dyrkes i Norge ser Ramos ut til å være en svak sort mot sjukdommen. I utlandet er det vanlig å sprøyte med fungicider mot tørrflekksjuke. Mankozeb-holdige preparater og strobiluriner har effekt. Bruk av fungicider kan i visse tilfelle også være aktuelt i Norge.  For å unngå angrep på knollene vil risdreping og høsting av modne knoller være viktige forebyggende tiltak. I tillegg er det viktig å unngå såring og å gjennomføre god sårheling.

Litteratur

Nærstad, R. & Hermansen, A. 2004. "Tørrflekksjuke" - forårsaket av sopper? Grønn kunnskap 8 (2): 326- 330.

Stevenson, W.R., Loria, R., Franc, G.D. & Weingartner, D.P. (eds) 2001. Compendium of potato diseases. The American Phytopathological Society, Minnesota, 106 pp.

                 Oppdatert 12. juli 2011


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO