NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 14.12.2018 17:05


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Edderkoppdyr        Midd        Middrovmidd        Phytoseiulus persimilis

Phytoseiulus persimilis

Phytoseiulus persimilis

NYTTEORGANISME
SKREVET AV:
NINA SVAE JOHANSEN & ANETTE SUNDBYE
OPPDATERT:
13. november 2017
Middrovmidden Phytoseiulus persimilis har vært brukt til biologisk bekjempelse av spinnmidd i Norge siden 1968. Når forholdene er lagt til rette for at rovmidden trives kan den effektivt bekjempe spinnmiddangrep i en lang rekke kulturer i veksthus, plasttunneler og på friland. Middrovmidden spiser bare spinnmidd i slekten Tetranychus, og må derfor brukes kurativt eller settes ut rutinemessig. Den er særlig effektiv mot veksthusspinnmidd (Tetranychus urticae og T. cinnabarinus). Voksne middrovmidd spiser både egg, nymfer og voksne spinnmidd, men ikke dvalehunner. Det finnes flere godkjente biologiske preparater som inneholder P. persimilis på markedet. Arten var opprinnelig utbredt i Middelhavsområdet, men har nå spredt seg til i alt 26 land i ulike verdensdeler.

Utseende

Voksne middrovmidd er 0,35 mm lange og har 4 par bein. De har dråpeformet, oransjerød til rødbrun kropp med lange hår på ryggen. Beina er lange, og det fremste beinparet er rettet framover. Larver og unge nymfer er bleke, mens eldre nymfer er oransje-rosa. Larvene har 3 par bein, mens nymfene har 4 par bein. Eggene er svakt ovale, og har en diameter på ca. 0,3 mm. Nylagte egg er gjennomsiktige og lys rosa, eldre egg kan være litt mørkere.

Med det blotte øye kan middrovmidd skilles fra spinnmidd på den rød-oransje fargen, og ved at de har lengre bein og løper mye raskere enn spinnmidden. De rødlige, ovale eggene til middrovmidden er nesten dobbelt så store som spinnmiddens egg, som er kulerunde og nesten fargeløse.

Utbredelse

Phytoseiulus persimilis ble første gang påvist i Algerie på 1950-tallet, og det opprinnelige utbredelsesområdet antas å være landene rundt Middelhavet. Middrovmidden er en meget effektiv predator på veksthusspinnmidd (Tetranychus urticae), og har siden 1950-årene blitt introdusert og brukt til biologisk bekjempelse av veksthusspinnmidd i veksthus, plasttunneler og frilandskulturer i land over hele Verden. Noen steder med tilstrekkelig mildt klima har middrovmidden etablert seg i den lokale faunaen som følge av dette. Arten er også påvist på friland i Norge, men det er uvisst om den har etablert seg i norsk fauna.

Vertsspekter

Phytoseiulus persimilis er en spesifikk predator på spinnmidd i slekten Tetranychus. Arten overlever og oppformerer seg godt på veksthusspinnmidd (Tetranychus urticae og T. cinnabarinus). Den er også rapportert som predator på noen få nærstående arter (bl.a. T. pacificus). De voksne rovmiddene spiser både egg, nymfer og voksne spinnmidd, men tar ikke dvalehunnene.

Middrovmiddene kan overleve en kort periode på vann og nektar hvis de ikke finner spinnmidd, men da kan de ikke reprodusere seg. Ved langvarig matmangel blir de kannibaler og begynner å spise hverandre.

Livssyklus

Middrovmiddens livssyklus består av fem utviklingsstadier: Egg, larver, protonymfer, deutonymfer og voksne hunner og hanner. De voksne middrovmiddene parrer seg vanligvis første gang når de er få timer gamle. Etter 1 til 2 dager (ved hhv. 30 og 20 °C) begynner hunnene å legge egg. Da søker de aktivt opp spinnmiddkolonier, der de kan legger opptil fem egg per dag. Eggene klekker til larver etter 2 til 3 dager (hhv. 30 og 20 °C). Larvene beveger seg lite og tar ikke til seg næring. Men i løpet av kort tid (under ett døgn ved > 20 °C) utvikler de seg til protonymfer som straks begynner å jakte og spise spinnmiddegg og -nymfer.

Både nymfer og voksne middrovmidd søker aktivt etter spinnmidd. For å finne fram til spinnmiddkoloniene bruker de duftstoffer som planta sender ut når spinnmidden suger plantesaft. De kan også bruke spinnet som spinnmidden etterlater seg som et taktilt spor for å finne fram til byttet. Når middrovmidden har oppdaget spinnmiddskade eller spinn et sted, konsentrerer de søkingen sin i nærheten av dette området. Finner de mye spinnmidd der, blir de gjerne værende der til de har spist dem opp. Når det er lite spinnmidd er særlig de voksne middrovmiddene raske til å søke videre etter nye spinnmiddkolonier.
Når middrovmidden har funnet et bytte griper de tak i det med det gripeorganet som sitter ytterst på fangarmene, stikker hull på egget eller huden til spinnmidden med munndelene sine, og suger så i seg kroppsvæsken. Utsugde spinnmidd blir liggende igjen som små brune eller svarte små «rusk» på bladene.

Middrovmidden sprer seg ved å gå rundt på planta eller gå fra plante til plante. De tar seg godt fram i spinnet som veksthusspinnmidden lager. De kan også klatre litt høyere opp på planten, forankre en spinntråd der for så å slippe taket og la seg drive med vindstrømmen til planter litt lengre unna. Middrovmidden kan også spres med plantemateriale.

Utviklingstiden og mengden egg hunnene produserer varierer med temperaturen. Utviklingen fra egg til voksen tar ca. 20 dager ved 15 °C, 7 dager ved 20 °C og 4 dager ved 30 °C. Hver hunn legger i løpet av levetiden ca. 40 ved 15 °C, 80 egg ved 25 °C og litt over 60 egg ved 30 °C. Uparrede hunner produserer ikke egg.

Eggenes overlevelsen er som regel høy (> 80 %) når den relative luftfuktigheten ligger mellom ca. 55 og 90 %. Blir lufta veldig fuktig eller svært tørr kan overlevelsen bli vesentlig redusert. Eggene tåler kombinasjonen av lav luftfuktighet og høy temperatur dårlig. Norske forsøk har f.eks. vist at klekkeprosenten kan være så lav som 7,5 % klekte egg ved og 27 °C og 40 % RF.

Alderen på middrovmidden, temperaturen og luftfuktigheten virker inn på hvor mye spinnmidd middrovmidden spiser. Predasjonsraten øker med økende temperatur opp til ca. 30 °C. Blir temperaturen høyere avtar predasjonsraten, og ved 35 °C slutter middrovmidden helt å spise. Ved 20 °C kan en voksen middrovmidd spise opptil fem voksne spinnmidd eller 20 egg og små nymfer per dag. Rovmiddnymfene spiser litt mindre enn de voksne, og spiser i liten grad voksne spinnmidd.

Bruk i biologisk kontroll

Phytoseiulus persimilis brukes hovedsakelig til bekjempelse av veksthusspinnmidd i veksthus og plasttunneler, men kan også brukes på friland. Det finnes flere biologiske preparater med middrovmidd å få kjøpt for yrkesdyrkere. Preparatene kan f.eks. bestå av flasker eller bokser med middrovmidd i sagflis, i vermikulitt eller på bønneblad. Middrovmidden bør helst slippes ut med en gang preparatene mottas, eventuelt kan de lagres mørkt i maksimum 1-2 døgn ved 8-10 °C.

Middrovmidden kan være svært effektiv dersom den slippes ut tidsnok og i passende antall i forhold til størrelsen på spinnmiddangrepet. Ved gunstige forhold har middrovmidden en større andel hunner (vanligvis 4 hunner per hann), legger flere egg og har kortere utviklingstid enn veksthusspinnmidden, og de kan derfor oppformere seg mye raskere enn dem. Ved lav byttedyrtetthet kan andelen middrovmidd-hunner reduseres til 50%.

Bruksområde: Middrovmidden kan brukes i prydplanter, grønnsaker og krydderurter i veksthus og plasttunnel, i innendørsbeplantninger, samt i frukt- og bærvekster i veksthus, plasttunneler og på friland. Den er godt egnet i kulturer som agurk, tomat, paprika, aubergine, jordbær, bringebær og blåbær, og i mange snittblomster o.a. prydplanter. På planter med veldig glatte blad eller klebrige kjertelhår kan aktiviteten til rovmidden hemmes.

Klimakrav: Middrovmidden trives best ved ganske høy temperatur og relativ høy luftfuktighet. Optimale forhold er 20-28 °C og 75-85 % relativ luftfuktighet (RF). Under slike forhold vil middrovmidden utvikle og oppformere seg raskere enn spinnmidden. Ved temperaturer under 12-14 °C blir rovmidden inaktiv. Stiger temperaturen over 35 °C slutter de å spise og de søker seg til kjølige og skyggefulle steder nede i plantebestanden. Middrovmidden kan klare seg i opptil 16 timer ved 35 °C hvis luftfuktigheten er 70-75%. Dersom temperaturen stiger over 40 °C dør de. Svært høy luftfuktighet (> 90 % RF) virker hemmende på middrovmidden, og overlevelsen av egg kan bli vesentlig redusert ved tørr luft (< 55 % RF) hvis det samtidig er høy temperatur.

Ved temperaturer over 30 °C og lav luftfuktighet (< 60 % RF) vil veksthusspinnmidden trives bedre enn middrovmidden. I tillegg vil veksthusspinnmidden søke oppover til nyveksten på plantene, mens middrovmidden vil søke seg nedover i plantebestanden. Under slike forhold kan middrovmidden ha vanskeligheter med å kontrollere veksthusspinnmidden.

Middrovmidden i de kommersielle preparatene går ikke i diapause selv om dagen blir kort og temperaturen lav.

Utslippsmetoder: Siden middrovmidden kun spiser spinnmidd, kan den bare etablere seg i plantekulturen hvis den brukes kurativt. Det er mulig å bruke middrovmidd forebyggende, men da må rovmidd slippes ut jevnlig (f.eks. hver tredje uke) fordi de dør ut når det ikke er spinnmidd på plantene.

Rovmidden må spres jevnt i kulturen når den settes ut. Dette er spesielt viktig i kulturer der plantene har liten kontakt med hverandre. I slike tilfeller kan det hjelpe på spredningen å legge ut et nett eller tråder som lager «bruer» middrovmidden kan gå på, eller å flytte blader med rovmidd til nye steder med spinnmiddangrep. På steder med sterke angrep (såkalte hot-spots) bør det brukes høyere dose enn ellers i kulturen.

Hvor mye og hvor ofte middrovmidd fra de kommersielle preparatene skal settes ut varierer med kultur, angrepsgrad, klima og dyrkingsteknikk. Veiledende informasjon om dosering og utslippsmåte finnes på bruksveiledningen som følger med preparatene men det kan være behov for tilpasning til den aktuelle situasjonen.

Middrovmidden har en tendens til å holde seg i områder der de finner mye mat, og vil i mindre grad flytte seg til utkanten av et angrep der de må anstrenge seg for å finne byttedyr. Derfor bør det settes ut rovmidd også i ytterkantene av spinnmiddangrepet.

Populasjonen av middrovmidd reduseres raskt og dør ut pga. matmangel når spinnmidden er bekjempet. Derfor kan det være nødvendig å gjenta utslippet hvis spinnmiddangrepet blomstrer opp igjen. Dvalehunner kan være en viktig kilde til gjenoppblomstring av veksthusspinnmidden i kulturen, siden middrovmidden ikke spiser dem.

Bruk sammen med andre nyttedyr: Middrovmidden kan kombineres med de fleste andre kommersielle preparatene med nytteorganismer mot spinnmidd og andre skadegjørere. Den kan med fordel brukes sammen med middgallmygg (Feltiella acarisuga) ved flekkvis store spinnmiddangrep. Middgallmyggen vil søke seg til steder med mye veksthusspinnmidd, mens middrovmidden kan oppspore veksthusspinnmidd også på steder med mindre angrep. Middgallmyggen spiser dessuten også dvalehunnene, noe som er viktig for rask effekt, og for å redusere resmitte av spinnmidd etter bekjempet angrep.

Kombinasjon med kjemiske midler: Middrovmidden er følsom for de fleste kjemiske plantevernmidlene, særlig spesialmidler mot midd. Det finnes enkelte preparater som er skånsomme mot rovmidden. Opplysninger om effekt av kjemiske midler på Phytoseiulus persimilis finnes bl.a. på nyttedyrprodusentenes nettsider.

Litteratur

Global Biodiversity Information Facility (GBIF): http://www.gbif.org/species/2186348

Gwiazdowcz, DZ. & Gulvik, ME. 2005. Checklist of Norwegian mesostigmatid mites (Acari, Mesostigmata). Norw. J. Entomol. 52, 117-125.

Helyer N, Cattlin ND. & Brown KC. 2014. Biological Control in Plant Protection. CRC Press. 276 p.

Malais MH & Ravensberg WJ. 1992. Knowing and recognizing. The biology of greenhouse pests and their natural enemies. Koppert og Reed Business Information.

Stenseth, C. 1968. Erfaringer med biologisk bekjempelse av veksthusspinnmidd (Tetranychus urticae) på agurk i veksthus. Gartneryrket 58, 194-196.

Zhi-Qiang Zhang, 2003. Mites of greenhouses. Identification, biology and control. CABI Publishing Wallingford, UK.

Biobest: http://www.biobestgroup.com/en/biobest/products/biological-control-4463/beneficial-insects-and-mites-4479/phytoseiulus-system-4668/

Bioline: http://www.biolineagrosciences.com/products/phytoline/

Koppert: https://www.koppert.com/pests/spider-mites/product-against/spidex/


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2018 NIBIO