NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 28.03.2024 14:14


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Stilksporesopp        Akssot        Naken sot i havre

Naken sot i havre

Ustilago segetum var avenae

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Guro Brodal
OPPDATERT:
Før november 2013

Smitten av naken sot følger kun såkornet. Angrepene er lett synlig i åkeren ved at planter utvikler aks fylt av svarte sporemasser (sotaks) i stedet for normale aks, men sjukdommen er mindre vanlig enn naken sot i bygg. I tillegg til at mange av de havresortene som dyrkes for tiden sannsynligvis er sterke mot naken sot, har bruk av sertifisert såkorn bidratt til dette.

Vertplanter

Sotsoppen Ustilago avenae har havre som vertplante. 

Overlevelse og spredning

Smitten av naken sot følger kun såkornet. Når infisert såkorn spirer, aktiveres hvilemycelet/sporene og infiserer plantens vekstpunkt. Soppen vokser videre systemisk ved plantens strekningsvekst og ved aksskyting er småaksene forvandlet til svarte sporemasser. Sotsporene spres med vinden og de som lander i havrerisler kan infisere på to forskjellige måter. De kan spire i blomsten og etablere seg som hvilemycel i ytre deler av kornet, eller sporer som spres etter blomstring kan bli liggende mellom agnene utenpå kornet. Infiserte korn utvikler seg normalt fram mot modning (gir normal avling) uten synlige tegn til angrep. Ved spiring i kald fuktig jord (tidlig såing), klarer soppen å vokse systemisk like raskt som planta og utvikle nye sotaks som kommer til syne ved skyting. Ved spiring i varmere jord kan planta «vokse ifra» soppen og da blir andelen angrepne planter mindre.

Symptomer/skade

Naken sot er lett synlig i åkeren ved at angrepne planter utvikler risler med småaks fylt av svarte sporemasser (sotaks) i stedet for korn. I havrerisler med naken sot er det ikke uvanlig at noen småaks er friske, mens det for naken sot i bygg er normalt at alle korn i akset omdannet til sotkorn. I havre hender det at rester av agnene holder sotsporene på plass en tid etter skyting og fram mot tresking, slik at det kan være vanskelig å skille naken sot i havre fra dekka sot. Dekka sot har imidlertid ikke vært observert i Norge på svært lenge. Naken sot forårsaker avlingstap direkte relatert til andel angrepne planter i åkeren, dvs omtrent 1 % avlingstap for hver prosent angrepne planter. Det er lett å overvurdere angrepsgraden av naken sot. En åker med 1 % angrepne planter betyr 5-6 sotaks per kvadratmeter, som er godt synlig, men avlingstapet er knapt nok målbart. Sjukdommen har imidlertid et stort oppformeringspotensiale fra et år til neste. Ved gjentatt bruk av ubeisa såkorn fra egen avling vil naken sot kunne forårsake stor avlingsreduksjon etter få generasjoner. For noe år tilbake var det kraftige sotangrep i en del norske havreåkre, med betydelig avlingstap. Nå er sjukdommen mindre vanlig enn naken sot i bygg.

Bekjempelse

Mange av de havresortene som dyrkes for tiden er sannsynligvis sterke mot naken sot. Viktigste tiltak er å bruke friskt og sertifisert såkorn. Sertifisert såkorn har bidratt til de lave forekomstene av naken sot vi har i Norge. Naken sot er en av to sjukdommer det er bestemmelser om i Såvareforskriften (den andre er mjølauke). For å bli godkjent som sertifisert såkorn i klasse C1 og C2 tillates maksimalt 0,1 % angrepne planter ved kontrolldyrking av utsædspartiet. For godkjenning i klasse D er kravet maksimalt 1 %. Beising vil sannsynligvis redusere smittenivået i infisert såkorn, men effekten mot naken sot i havre av dagens vanlige beisemidler er ikke kjent.

                                            Oppdatert 22. mars 2012


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO