NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 17.06.2019 02:39


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Sekksporesopp        Pleosporales        Havreseptoria

Havreseptoria

Parastagonospora avenae

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
HEGE M. ØRPEN
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Havreseptoria forekommer vanligvis i åkre med ensidig havredyrking, men det hender at det blir synlige angrep også der det ikke har vært havre på flere år.

  • Havreseptoria (Foto: H.A. Magnus, NIBIO)

Vertplanter

Soppen angriper havre. Den er blitt mer vanlig på Østlandet de senere årene og trolig også i Midt-Norge.

Overlevelse og spredning

Sjukdommen overlever på såkorn og på planterester i jord. Den spres også herfra.

Symptomer/skade

Symptomene ligner sekundærsymptomene av havrebrunflekk, men flekkene er bredere, spesielt på midten. Dette gir flekkene en nærmest rombelignende form. Hvis en er usikker om flekkene skyldes havreseptoria eller havrebrunflekk kan en undersøkelse av sporene under mikroskop være nødvendig. Havreseptoria kan gi større avlingsreduksjon enn havrebrunflekk.

Bekjempelse

Vekstskifte reduserer angrep av sjukdommen. Hvis en dyrker havre etter havre kan redusert jordarbeiding gi økt angrep. Smittefritt eller beiset såkorn er et viktig forebyggende tiltak. Sprøyting kan bli aktuelt. Den økonomiske skadeterskelen vil trolig ligge på ca. 5 % angrep ved slutten av vekstsesongen. Fordi havreseptoria reduserer avlingen mer enn havrebrunflekk er det viktig å kunne skille disse to sjukdommene. Kjemisk bekjempelse er mest aktuelt mot havreseptoria.

Litteratur

Hofsvang, T. & Heggen, H.E. 2005 (2. utg.). Plantevern i korn. Integrert bekjempelse. Landbruksforlaget, Oslo. 94 pp.

                   Oppdatert 12. februar 2009

Bilder


Havreseptoria (Foto: H.A. Magnus, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO