NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 13.06.2021 05:02


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Sekksporesopp        Pleosporales        Havreseptoria

Havreseptoria

Parastagonospora avenae

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
ANDREA FICKE & GURO BRODAL
OPPDATERT:
29. april 2020

Havreseptoria forekommer i åkre med ensidig havredyrking, men angrepene kommer vanligvis så seint i vekstsesongen at det får liten betydning. Smitte overlever på infiserte planterester og på såkorn. Angrep utvikles under fuktige værforhold og moderat temperatur. Pløying, vekstskifte og bruk av friskt såkorn reduserer angrepsrisiko og behov for kjemiske tiltak.

  • Havreseptoria (Foto: H.A. Magnus, NIBIO)

Vertplanter

Havreseptoria, forårsaket av soppen Parastagonospora avenae (synonym: Phaeosphaeria avenaria, Stagonospora avenae, Septoria avenae) f.sp. avenae, angriper havre, men en egen form (f.sp. triticea) angriper hvete, bygg og rughvete.

 

Overlevelse og spredning

Viktigste smittekilde er infiserte planterester i og på jordoverflata, hvor soppen kan overvintre, men den overføres også med infisert såkorn. Angrep utvikles under fuktige værforhold og moderat temperatur. Sporer sprer seg med regnsprut oppover planter fra blad til blad og opp i risla. Infeksjon og utvikling av sjukdommen stopper med lengre tørkeperioder i sesongen. Havreseptoria kan også spres med vind når askosporer (kjønna sporer) har utviklet seg, men betydning av dette stadiet er ikke kjent i Norge.

 

Symptomer/skade

Havreseptoria vises først som små, mørkebrune, langstrakte flekker. De kan vokse sammen til ovale, lyse eller mørke gråbrune flekker med varierende mørkere eller lysere kantsone på blader og bladslirer. Etter hvert kan bladflekkene flyte sammen slik at bladene får et brunskjoldete utseende. Sporehus (pyknider) dannes som små lyse prikker innenfor flekkene. Symptomer kan ligne på havrebrunflekksymptomer, og sikker identifisering av soppen er vanskelig i felt. I Nord-Amerika er havreseptoria rapportert som en av de viktigste sjukdommene på havre, med avlingstap på 10-15 % ved fuktig vær og moderat temperatur. Der er grå til svarte flekker på bladslirer og stengler, og mørkebrune flekker på havrerisler og korn beskrevet som viktige symptomer i tillegg til bladflekkene. Angrep på stengler kan føre til legde. I Norge kommer angrepene vanligvis for seint til å forårsake skade av betydning. I et norsk forsøk på Østlandet på 1990-tallet ble det observert opp til 10 % angrep av havreseptoria i ubehandla havre. 

 

Bekjempelse

Vekstskifte og pløying reduserer infiserte planterester på jordoverflata og dermed en viktig smittekilde. I tillegg anbefales bruk av friskt såkorn. Havreseptoria kommer vanligvis seint i vekstsesongen, og trenger derfor ikke kjemisk bekjempelse, men dersom behandling skulle bli nødvendig antas at preparater mot hveteaksprikk har effekt også mot havreseptoria.

 

Litteratur

Cunfer, B.M., 2000. Stagonospora and Septoria diseases of barley, oat, and rye. Canadian journal of plant pathology22(4), pp.332-348.

 

Elen, O., 2003. Long-term experiments with reduced tillage in spring cereals. III. Development of leaf diseases. Crop Protection22(1), pp.65-71.

 

 

                   Publisert 12. februar 2009

 

Bilder


Havreseptoria (Foto: H.A. Magnus, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2021 NIBIO