NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 17.06.2019 02:47


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Sekksporesopp        Pleosporales        Stripesjuke i bygg

Stripesjuke i bygg

Pyrenophora graminea

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
GURO BRODAL
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Soppen som er årsak til stripesjuke, overføres bare med såkorn. Bygg er eneste vertplante. Symptomene er gule / brune striper som følger bladnervene på blader og bladslirer. Planter fra smitta såkorn utvikler vanligvis ikke aks og gir dermed ikke avling. I Norge er det særlig 6-radssorter som er mottagelige. Friskt såkorn, gjerne sertifisert, eller beising etter behov med et effektivt middel er svært viktig. Stripesjuke er sjelden å se i dagens byggåkre i Norge.

  • Stripesjuke i bygg (Foto: E. Fløistad Planteforsk)
  • Stripesjuke i bygg (Foto: H. A. Magnus, Planteforsk)
  • Stripesjuke i bygg (Foto: Planteforsk Plantevernet)

Vertplanter

Bygg er eneste vertplante. I Norge er det særlig 6-radssorter som er mottagelige, angrep i 2-radsbygg er sjelden. 

Overlevelse og spredning

Sjukdommen følger såkornet og angrep i åkeren har direkte sammenheng med smittegrad i såkornet. Andel smitta korn som utvikler angrep varierer blant annet med temperatur og fuktighet i jorda under oppspiring, med størst angrep ved tidlig såing i kjølig jord. I fuktig vær produseres store mengder konidiesporer fra infiserte blad og de spres med vind og regn til omkringstående planter. Byggplanter kan infiseres i en lengre periode fra før aksskyting og til et godt stykke ut i modningsprosessen, men angrep omkring blomstring gir sterkest etablering ved at sporene vokser inn i blomsten og inn i frøets ytre deler. Soppen gjør ingen synlig skade og angrepne korn mates og utvikler seg normalt.  Når frøet spirer i relativt kjølig jord begynner soppen å vokse systemisk i planta. Ved spiring i varmere jord kan planta vokse raskere enn soppen, slik at andel angrepne planter blir mindre. Stripesjuke utvikler kun èn sjukdomssyklus i løpet av vekstsesongen, dvs angrepne planter gir ikke opphav til flere sjuke planter i samme åker. Smitte kan overleve i mange år på lagra såkorn. Stripesjuksoppen overlever ikke i planterester i åkeren.

Symptomer/skade

Smitte fra såkorn vokser systemisk i byggplanta og gir vanligvis ikke symptomer før strekningsveksten er kommet godt i gang. Angrepene ses da på blader og bladslirer som gule / brune striper som følger bladnervene. Stripene er gjerne sammenhengende fra bladslira og utover i bladplata. I noen tilfeller kan angrep komme til syne vesentlig tidligere, som på 3-4 bladstadiet og dermed kan symptomene forveksles med byggbrunflekk. Imidlertid har stripesjuke ofte striper i hele bladets lengde.  Etter hvert flises bladene opp langsetter stripene, plantene stopper i veksten, aksene blir grå og står rett opp, eller øvre bladslire holder snerpet fast slik at akset ikke kommer skikkelig ut. Det blir ingen eller svært dårlig mating av akset og angrepne planter gir dermed ingen avling. Plantene visner og dør, slik at de er vanskelige å oppdage i moden åker. Avlingstapet tilsvarer omtrent andel angrepne planter i åkeren. Stripesjuke er sjelden å se i dagens byggåkre i Norge.

Bekjempelse

Friskt såkorn, gjerne sertifisert, eller beising etter behov med et effektivt middel er svært viktig.

2-radssorter er resistente mot norske stripesjuke-raser.

Litteratur

Hofsvang, T. & Heggen, H.E. 2005. 2. utgave. Plantevern i korn. Integrert bekjempelse. Landbruksforlaget, Oslo. 94 pp.

              Oppdatert 11. februar 2009

Bilder


Stripesjuke i bygg (Foto: E. Fløistad Planteforsk)


Stripesjuke i bygg (Foto: H. A. Magnus, Planteforsk)


Stripesjuke i bygg (Foto: Planteforsk Plantevernet)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO