NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 13.02.2025 12:27


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Svartrust        Stilksporesopp        Sopp        Rustsopp        Pucciniaceae

Svartrust

Puccinia graminis

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Andrea Ficke
OPPDATERT:
23. desember 2024
Rustsopper på korn er årsak til noen av de viktigste plantesjukdommene i verden. I verdens viktigste områder for hvetedyrking er det ofte betydelige angrep av svartrust eller gulrust, og avlingstapene kan være store. Rustsoppene kan danne ulike isolater, eller raser, som tilpasser seg kornsortene, slik at de kan angripe sorter som var tidligere kjent som resistent mot denne sjukdommen. Rustsoppene overlever bare på levende planter, og kan ikke overleve på døde planterester i jorda slik de fleste bladflekksjukdommene gjør. Vinden er viktigste smittevei, både mellom planter i bestanden, og for infeksjon over store avstander (smitte fra sørligere land). I Norge går man ut ifra at smitten kommer fra sørligere strøk om våren og at soppen ikke overvintrer i korn. I Norge kommer ofte rustangrepene på korn så sent i sesongen at de har liten eller ingen virkning på avlingsnivået.
  • Svartrust (Foto: L.R. Hansen SPV)

Vertplanter

Svartrust kan angripe alle fire kornarter og mange grasarter.

Overlevelse og spredning

Tidligere forsøk i utlandet viste at lave temperatur (-10°C) om vinteren reduserte rustangrep med 75-90%. Svartrust trives under varmt klima.

Soppen utvikler rødfargete uredosporer som kan angripe nye kornplanter direkte, hvor soppen danner uredosporehoper. Til høsten utvikler seg svart teleutosporhoper som overvintrer på levende planter på varmere strøk. Teleutosporene infiserer ulike berberisarter. På berberis utvikles pyknidier og ettervert gule, melaktige aeciasporhoper på undersiden av berberis-bladene om våren. Aeciasporene spres med vind til kornplantene, hvor de angriper stengler og blader og danner uredosporer, eller sommersporer som angriper kornplantene.  

Typisk for mange av rustsoppene er at de har vertsskifte. Det innebærer at soppene er avhengige av to ulike planteslag for å fullføre sin utvikling. Svartrust har ulike Berberis-arter som vekselvert.

Raigras i sørligere strøk kan være smittekilden til seinere angrep av korn i Norge.

Symptomer/skade

Symptomer på angrep av rustsoppene er lett å se på bladene og stenglene som får røde eller svarte sporehoper. Ved sterke rustangrep kan mye av stengelen dekkes av sporehopene. Svartrust går hovedsakelig på stengel og bladslirer, men bladplater og aks kan også angripes. Sporene bryter igjennom epidermis på bladene og gir et typisk «flisete» utseende.

Bekjempelse

Det er forskjell i kornsortenes mottakelighet for rust og resistente sorter skal benyttes hvis mulig. Det er viktig å være informert om resistensnivået til de ulike sortene. Berberis i kornområdet bør unngås. Rustsoppangrep kommer oftest sent i vekstsesongen, og kjemisk bekjempelse er kun unntaksvis nødvendig. Godkjente midler mot bladflekksjukdommer i Norge har fortsatt god virkning mot rustsjukdommer.

Litteratur

Hofsvang, T. & Heggen, H.E. 2005 (2. utg.). Plantevern i korn. Integrert bekjempelse. Landbruksforlaget, Oslo. 94 pp.

Nielsen Cordsen, G., og Jensen, J. P. 2011. Markens sydgomme og skadedyr.

Store norske leksikon 2024. https://snl.no/svartrust, skrevet av Arild Sletten.


                                            Publisert 13. februar 2009

Bilder


Svartrust (Foto: L.R. Hansen SPV)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2025 NIBIO