NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 11.08.2022 02:22


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Snegler        Limacidae        Boakjølsnegl

Boakjølsnegl

Limax maximus

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Arild Andersen
OPPDATERT:
Før november 2013

Det er observert skade av boakjølsnegl både på prydplanter og grønnsaker i enkelthager, men den regnes ikke som noe stort skadedyr. Mer informasjon om snegler finner du her.

  • Boakjølsnegl (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Boakjølsnegl (Foto: A. Andersen, NIBIO)
  • Boakjølsnegl (E. Fløistad, NIBIO)
  • Boasnegl (E. Fløistad, Bioforsk)

Utseende

Boakjølsneglen er 10-20 cm lang som voksen. Sneglen er brungrå med 2-3 mørke lengdestriper bak på ryggen, og den har mørke flekker på kappen (boaslangemønster). Slimet er fargeløst.

Utbredelse

Boakjølsnegl har vært registrert flere steder langs kysten fra Oslo til Bergen allerede fra slutten av forrige århundre. Denne arten har vært knyttet til hager og boliger og har også vært kjent under navnet stor kjellersnegl, da den kan finnes innendørs i fuktige kjellere. I årene 1989-1995 har det kommet inn meldinger om mange nye funn av boasnegl som viser at denne arten også har hatt stor spredning de siste årene. Spredningen har trolig skjedd med menneskelig aktivitet, først og fremst med planter og jord. Boakjølsneglen er nå funnet langs kysten av hele Sør-Norge og videre nord til Fauske. Det er også funnet et par eksemplarer i Tromsø. Boasnegl er også rapportert fra deler av indre Østlandet, bl.a. fra distriktene rundt Mjøsa.

Vertplanter

Boakjølsnegl angriper de fleste planteslag, særlig planter med sarte blader. Skade er registrert i prydplanter og grønnsaker i enkelthager.

Livssyklus

Boakjølsneglene beveger seg forholdsvis raskt bortover bakken og legger etter seg tydelige slimspor. De kan klatre på loddrette flater som husvegger og trestammer, og under parringen henger de i lange slimtråder fra slike steder. Eggene som er ganske store (ca. 5 mm i diameter), legges i klumper på beskyttede steder som under steiner e.l. En boasnegl kan legge 700-800 egg. Eggene klekker etter 30 dager ved 15 °C. Levetiden for boasnegl kan bli opp til 3 år.

Boakjølsneglen kan oppvise en til dels aggressiv atferd overfor andre individer ved at den kan forsvare et visst territorium. Den kan spise døde individer av både samme art eller andre arter. Den kan også gå til angrep på levende snegl og av og til drepe disse.

Skadevirkninger

Se snegler.

Bekjempelse

Boakjølsneglen har aldri vært observert i de store mengdene som er typisk for brunskogsngel (tidligere kalt iberiaskogsnegl). Siden den forekommer i et begrenset antall individer, kan den lett bekjempes ved innsamling.

Litteratur

Andersen, A., Hofsvang, T. & Haukeland, S. 2012. Snegler som skadedyr på planter. Bioforsk Tema Vol. 7, Nr. 5, 2012.

                Oppdatert 20. mars 2012

Relatert

Bilder


Boakjølsnegl (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Boakjølsnegl (Foto: A. Andersen, NIBIO)


Boakjølsnegl (E. Fløistad, NIBIO)


Boasnegl (E. Fløistad, Bioforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2022 NIBIO