NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 18.01.2020 17:53


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Nematoder        Nematoder        Diplogasteria        Tylenchida        Hoplolaimina        Hoplolaimoidea        Heteroderidae         Heteroderinae        Korncystenematoder

Korncystenematoder

Heterodera

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
RICARDO HOLGADO
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Flere arter cystenematoder (rundormer) i slekten Heterodera angriper korn. Korncystenematoder (Heterodera spp.) er et kompleks av arter og patotyper med forskjellige vertsplanter og skadelighet på kornsorter. I Norge viser det seg å være vanlig med havrecystenematode (Heterodera avenae) patotype Ha 11, H. avenae "svensk patotype Våxtorp" og rugcystenematoden (H. filipjevi) "svensk patotype vest".

Korncystenematoder er registrert fra Agder-fylkene til en posisjon 65,5oN i Nordland.

  • Korncystenematoder (Foto: B. Harmmeraas Planteforsk)
  • Korncystenematoder (Foto: B. Harmmeraas Planteforsk)
  • Korncystenematoder (Foto: B. Harmmeraas Planteforsk)

Utseende

Heterodera cysten er sitronformet med svartbrun farge ca. 0,5 mm. i diameter, og med et innhold av opptil 300 egg.

Det er viktig å kunne skille korncystenematoder fra de andre artene av Heterodera spp.

Det finnes flere Heterodera arter som ikke angriper korn i Norge (se identifikasjonsnøkkel).

Den best kjente cystenematoden på korn er den såkalte havrecystenematoden (Heteroderaavenae). I tillegg til denne arten er det beskrevet et 10-tall arter av cystenematoder som danner det såkalte "H. avenae-komplekset". Vanlige arter i Norge er H. avenae og rugcystenematoden H. filipjevi, mens artene H. pratensis, H. bifenestra og H. hordecalis er mindre hyppig forekommende.

Utbredelse

Korncystenematoder er funnet i alle norske korndistrikt fra Agder-fylkene til Nordland.

Vertplanter

Korncystenematoder er funnet i forbindelse med skade i alle korn-artene her i landet. Korncystenematoder kan oppformeres i gress.

H. avenae er oppdaget i forbindelse med skader i havre, hvete, bygg, og mais. H. filipjevi er funnet i forbindelse med skade på havre, hvete, bygg og rug. I Sverige gjør H.hordecalis skade i bygg og rug, mens arten H. bifenestra kan gjøre skade i hvete, havre og bygg. Skader av disse artene er foreløpig ikke kjent i Norge. For både havre- og rugcystenematoden gjelder at lett sandjord er et miljø hvor nematodene trives godt.

Livssyklus

Korncystenematoder finnes i jorden hele året, og smitten utgjøres av de egg som finnes i cystene (de døde hunnene). Vanligvis inneholder en cyste 200-300 egg. Tidlig på våren klekkes en viss andel av juvenilene i det andre juvenilstadiet og forlater cystene. Det kan ta flere år før en cyste er tom for egg. I Nord-Europa er den årlige klekkingen under brakk, ikke-vertsplanter og resistente kornsorter 70-85 % av cysteinnholdet. Juvenilene klekkes uten stimulans fra vertsplantenes røtter, men styres av temperaturen.  Juvenilene trenger inn i rotsystemet rett bak rotspissen og passerer gjennom plantevevet for å finne sentralsylinderen. Der påvirkes planten til utvikling av et næringsvev, kalt "syncytium", som sørger for at nematodens næringsbehov dekkes. Hunnene svulmer opp og blir synlige på rotoverflaten der de oppsøkes av hannene for parring. Når det gjelder korncystenematoder, synes lett sandjord å være et miljø hvor denne arten trives godt.

Skadevirkninger

Dårlig spiring tidlig om våren kan være et symptom på angrep av korncystenematoder. Skaden viser seg allerede på 3-bladstadiet. Skadene fører til flekker med kortvokste planter i ujevn, glissen vekst, og med færre skudd per plante. Det kan bli mye ugras i flekkene. Bladene blir klorotisk gule, og vil senere vise nekroser. Symptomene kan lett forveksles med næringsmangel og ugunstig ph. Røttene på angrepne planter blir ofte kortvokste og sterkt forgreinet, slik at rotvolumet reduseres. Når plantene trekkes opp følger det med mye jord. Friske planter vil ha lenger og mer dyptgående røtter. Skadene varierer mellom kornarter.

I havre har bladene på angrepne planter ofte en rødaktig farge. Røttene blir tykke og korte med unormal forgrening. Det er ofte ganske skarpt skille mellom flekker med skade og den friske åkeren omkring. På bygg er bladene ofte gule, mens rotsystemet har mindre tydelige skader. På bladene av hvete kan nematodeangrepet gi en rød-gul farge, og røttene blir veldig smale med forgreninger på flere nivåer.

Symptomene kan forveksles med næringsmangel og ugunstig pH. Et indirekte symptom på nematodeangrep kan være at feltet inneholder unormalt mye ugras.

På sommer/høsten kan man i en del tilfeller se hvite nematodehunner på størrelse med et knappnålshode på rotsystemet. På bygg og hvete blir hunnene forholdsvis raskt brunfarget. På havre er det et hvitt belegg på både hunner og cyster lenger utover høsten. Generelt kan cyster være vanskelige å se da de lett faller av rotsystemet.

Skadene forårsaket av korncystenematoder kan variere, avhengig av klima, region, jordtype, kornart/-sort, patotype og forekomsten av naturlige fiender. For enkelte dyrkere har kornavlingen blitt redusert med nesten 50 % ved angrep av korncystenematoder. Korncystenematoder gjør mest skade når en lang, kald og fuktig vår etterfølges av en varm og tørr sommer. Når våren er kald utvikles plantene sent og den høye jordfuktigheten gir nematodene gode vilkår for å infisere røttene. En varm og tørr sommer forsterker skadene p.g.a. redusert rotsystem og lavt vannivå. I motsatt fall vil en fuktig sommer minske skadeomfanget. Skadeomfanget kan også påvirkes av infeksjonstrykket fra naturlige fiender (antagonister).

Forekomst av patotyper

Korncystenematodene er et kompleks av arter med forskjellige vertsplanter og skadelighet på kornsorter. Innen enkelte arter finnes også flere raser eller patotyper hvilke defineres ut fra sin skadelighet på en internasjonalt definert samling av kornsorter. Innen arten H. avenae er det i Norge konstatert patotypene Ha11, Ha12 og Ha51, Ha-Våxtorp, Ha-Knislinge og Ha-Ringsåsen. Innen H. filipjevi er det funnet svensk patotype vest". Blandingspopulasjoner på inntil 3 arter ikke er uvanlige i enkelte felt.

Bekjempelse

Det er ingen effektive midler for å redusere skadene i korn når angrepet allerede er til stede, dvs. at forebyggende tiltak for å holde korncystenematodepopulasjonen på et lavt nivå vil være avgjørende for effektiv bekjempelse. Av eggene i cystene vil 60-80 % klekke i løpet av et år, og dersom juvenilene ikke finner en vertsplante vil populasjonen reduseres tilsvarende. Vekstskifte med ikke vertsplanter er derfor en av de mest effektive metodene for å bekjempe korncystenematoder, og bruk av andre kulturer enn korn og gras fører også til en rask nedgang. Ved høy populasjonstetthet anbefales det at 2/3 av vekstskiftet består av ikke vertsplanter Generelt vil alle tiltak som gir plantene bedre vekstforhold også redusere avlingstapene, for eksempel gjødsling, vanning og ugraskontroll.

Dyrking av høstkorn kan anbefales ved lave populasjonstettheter av H. avenae, som har begrenset klekkingsaktivitet på høsten. Høstkorn vil derfor holde populasjonen på et jevnt nivå. Rugcystenematoden (H. filipjevi) klekker ved lavere temperaturer (4 0C) sammenlignet med havrecystenematoden. Dette fører til at H. filipjevi klekker hyppigere og infekterer raskere enn H. avenae på høsten. Sterke skader av H. filipjevi i høstrug har også blitt konstatert.

Avlingsreduksjon i prosent i havre og bygg ved forskjellig nematodetetthet:

Kornsort     Egg / Juveniler per gram jord   Avlingsreduksjon (%)

Havre

Mottakelig               1                                        2-5

Resistent                 1                                        2-5

Bygg

Mottakelig               3                                        2-5

Resistent               30                                        2-5

For hvete og havre ligger toleransen for smitte så lavt som 1 egg per gram jord, mens mottakelig bygg kan tolerere opptil 3 egg per gram jord.


Bekjempelse med resistente sorter:

Resistensen mot korncystenematoden er meget stabil, slik at bekjempelse med resistente kornsorter blir et viktig og trygt komplement til et godt vekstskifte. I senere år er det blitt konstatert flere nye arter og typer av cystenematoder på korn. Riktig bruk av resistente sorter krever korrekt kjennskap til hvilke nematodearter og patotyper som finnes i det enkelte felt.

Nematodene angriper også de resistente kornsortene, men vil ikke oppformeres på disse, slik at nematodetettheten reduseres. En ulempe er imidlertid at også resistente sorter kan få avlingsreduksjon. Resistent havre er særlig følsom og vil skades minst like sterkt som andre havresorter. Den bør derfor brukes etter først å ha redusert populasjonen ved bruk av en annen kultur, f. eks oljevekster. Resistent bygg er meget tolerant, og kan dyrkes ved høyere nematodetettheter enn resistent havre se tabell om avlingsreduksjon i prosent i havre og bygg ved forskjellig nematodetetthet.

Ved dyrking av fôrvekster (gras + korn) bør resistente kornsorter benyttes ettersom gresset har en viss tendens til å opprettholde eller bremse nedgangen av de nematodetetthetene.

Skadeomfanget vil øke dersom det dyrkes en mottakelig kornsort etter en annen god forgrøde for nematoden. Det er derfor viktig å unngå mottakelig korn etter havre eller hvete i vekstskiftet.

I dag finnes det ingen kornsorter som er resistente mot alle kjente typer av korncystenematoder. Som det fremgår av tabellene om resistent kornsorter (se tabeller nedenfor) varierer også graden av resistens mot de vanligste nematodetypene betraktelig mellom sorter. Overfor de vanlige typene Ha11/12, Ha Våxtorp og H. filipjevi, er høy grad av resistens påvist i havresortene Gunhild, Svea og Vital. Ingen bygg- eller vårhvetesort har høy resistens mot alle tre typene.

Antagonister

Nematodeparasittære sopper ansees allment å være viktige antagonister til korncystenematoder. To vanlige arter av slike sopper er Nematophtora gynophila og Verticillium chlamydosporium (synonym Pochonia chlamydosporia), som begge er vist å kunne redusere populasjonen til H. avenae betydelig. Det finnes i dag ingen kommersielle produkter av disse i markedet. Ved bruk av nematodeparasittære sopper for kontroll av nematoder kreves at sopp-populasjonen har en viss tetthet for at bekjempningen skal bli vellykket. Bruk av slike midler har derfor vist varierende resultat. Informasjon om eventuell spesifisitet hos disse soppartene overfor ulike arter av korncystenematoder finnes ikke per dags dato.

Jordprøveuttak for undersøkelse for korncystenematode

Tidspunkt

Prøven bør tas ut om høsten, da finnes nematodene i jorda som cyster og er ikke så aktive, og en får en bedre analyse for smittenivået i jorda dersom det er ønskelig. Dessuten vil en da ha mulighet til å få resultatet i tide for bestilling av såkorn for neste år.

Prøvetakning

Prøven kan med fordel tas ut av korndyrkeren selv, kunnskap om hvor skadene finnes på skiftene er vesentlig for å ta ut prøvene på riktig sted.

Prøven bør tas ut i områder med dårlig vekst, men det er vesentlig at det er jevnt med kornplanter der prøven tas ut. Ved sterke angrep av korncystenematode kan kornet skades så sterkt at plantene dør, da vil det ikke dannes nye cyster i disse områdene. En bør derfor ta ut prøvene i kanten av felter med sterke angrep.

Dersom det er forskjellig jordart på skiftet bør en først og fremst ta ut prøven på den letteste jorda, eventuelt bør en ta ut flere prøver på forskjellig jordart. Prøvene tas best ut med et vanlig jordprøvebor, prøven bør tas ut i pløyedjupet, ned til ca 20 cm. Til hver jordprøve bør det tas ca 40-50 stikk fordelt på det skadde arealet, den totale prøven bør være på minst 1,5 kg. Dersom en ikke har tilgang på jordprøvebor kan en benytte en spade og ta ut tynne strimler. Prøven bør tas ut i en bøtte og blandes godt. Prøven fylles i en solid plastpose og emballeres godt.

Prøven sendes til: Bioforsk Plantehelse Planteklinikken, Høgskoleveien 7, 1432 ÅS. Legg ved brev som angir ønsket analyse (korncystenematode art/patotype og evt. smittenivå), indikere hvilke kornsort ble dyrket siste året, avsendernavn og adresse. Det anbefales at en ber om at kopi av analysesvar sendes den lokale Landbruksrådgiving.

Identifikasjon av korncystenematoder

Ekstraksjon av cyster fra jordprøver på 400 g jord. Cyster ekstraheres med vannflotasjon i et såkalt Trudgill kolonne, med en strømningshastighet på 6 liter vann per minutt. Vannet renner kontinuerlig i ca. 4-5 minutter, fulgt av en ca. 2 minutters pause, før en starter igjen og lar vannstrømmen gå i 3-5 minutter. Cystene er fanget i en sil og overført til melkefilter. Fra melkefilteret plukkes cyster som finnes ved hjelp av stereomikroskop. Cystene og juvenilene prepareres til videre identifikasjon.

Cysten hos Heterodera er sitronformet og har en diameter på 0,3-0,6mm. Haleenden hos cysten kalles vulvakjegle. Vulvakjeglen består av såkalte fenestra som er en membrankledd åpning. Over fenestra strekker den såkalte  vulvabroen seg, slik at fenestra deles i to semifenestrae. Sentralt langs vulvabroen finnes vulvaspalten som danner åpningen til vaginaen. Vaginaen er en sentral struktur i vulvakjeglen, og er ved basis omgitt av bullae, som er uregelmessig formede knoller. Ved basen av vulvakjeglen kan det hos mange arter finnes en støttestruktur som kalles underbro. Forekomst av underbro er viktig ved identifikasjon av arter(se identifikasjonsnøkkel).

Permanente preparater av cystekjegler

Cystene snittes og cystekjeglene skjæres og legges i destillert vann ved hjelp av en pinsett, så i 70 % alkohol, videre i 96 % alkohol og til slutt i nellikolje. Deretter monteres cystekjeglene i Canada-balsam, geleer, eller lignende, og forsegles med 2-3 lag glyceel, eller lignende.

Nøkkel for identifikasjon av cystenematoder i Norge

1. Cyster uten vulvakjegle.....2

    Cyster med vulvakjegle.....6

2. Vulvafenestra stort, analområde liten og uten fenestrering, cyster sfæriske, subbsfæriske eller svakt eggformede.....Globodera   3

- Både vulvalfenestra og analfenestra store, og av lik størrelse; cyster pæreformede eller eggformede.....Punctodera

- Andre juvenilstadiet (j2) gjennomsnittlig munnbroddlengde 24.7µm; hyalin hale lengde 47.6µm; ulike gresstyper som vertsplanter, noen ganger på korn.....P. punctata

3. Graneks kvote < 2,0.....4

- Graneks kvote > 2,5.....5

4.  Graneks kvote gjennomsnittlig 1,0; gjennomsnittlig munnbroddslengde hos j2 22,6µm; hyalin hale lengde i gjennomsnitt 23.0µm.....G. artemesiae

- Graneks kvote < 2,0 (gjennomsnittlig 1,4); antall åser i kutikula mellom vulva og anus <10; vulva diameter 12- 18µm (gjennomsnittlig 16), ingen V-tegn utgående fra anus; cyster med en tendens til en liten bakre utvekst. Distanse mellom vulva og anus 22-34µm (gjennomsnittlig 27µm); gjennomsnittlig munnbroddslengde hos j2 25,4µm; hyalin hale lengde 26,9µm.....G. achilleae

5. Graneks kvote < 3,0 (gjennomsnittlig 2,5); antall åser i kutikula mellom vulva og anus 8 - 20 (vanligvis under 14); oftest kan det sees et V-tegn utgående fra anus, vulva diameter > 19µm; distanse mellom vulva og anus 35-55µm (gjennomsnittlig 45µm); gjennomsnittlig munnbroddslengde hos j2 23,6µm; basalknobler ikke runde, mer eller mindre anker fasong; hyalin hale lengde 26,6 ± 4,1µm.....G. pallida

6. Vulvakjegelen sirkumfenestral.....Cactodera.....7

- Cyster sitronformede; vulva på en terminal kjegle; bullae tilstede eller mangler; vulvakjegelen bifenestral eller anbifenestral.....Heterodera.....8

7. Cystelengde > 2 ganger bredden.....C. estonica

Cystelengde < 2 ganger bredden.....C. polygoni eller C. cacti

8. Vulvaspalte kort (6-24µm) (avenae-gruppen).....9

- Vulvaspalte lang (>30µm); vulva kon ambifenestra (schachtii-gruppen).....12

- Vulvakjegle ambifenestral - cirkumfenestral; vanlig uten bullae og uten underbro (goettingiana-gruppen).....13

9. Semifenestrae brett separert; kraftig underbro.....H. hordecalis

Semifenestra ikke brett separert.....10

10. Vulvakjegle vanligvis uten bullae; j2 med 3 lateralljinear.....H.bifenestra

Bullae svake eller kraftige utviklet; j2 med 4 laterallinjer.....11

11. Cyste mørkbrun, vulvakjegle bifenestral, semifenestrae mer eller mindre runde og med kraftige bullae i kjegletoppen, liten underbro/sjelden forekommende, gjennomsnittlig vulva åpning 11.1µm.....H. avenae

- Cyste lysbrun til gul, semifenestra halvmåne- eller bønneformede, mindre kraftige bullae, med kraftig underbro.....H. filipjevi

12. Cyste lysbrun, noe gjennomsiktig, matt, velutviklede bullae og med svak underbro..... H. schachtii

- Cyste brun ikke gjennomsiktig, blank, meget kraftige bullae og kraftig underbro.....H. trifolii

13. Vulvakjegle bifenestral, vulvabro bred.....H. riparia

- Vulvakjegle ambifenestral, fenestra like bred som, eller bredere enn lengde, vulvabro tynn.....14

14. Fenestra lengde kortere enn bredde.....H. urticae

Fenestra like langt som bredt.....15

15. Cyster store, nesten sfæriske; underbro lite synlig (dårlig utviklet).....H. cruciferae

- Cyster små, sitronformede; underbro dårlig utviklet, eller mangler.....H. carotae

Identifikasjon ved hjelp av Isoelektrisk fokusering (IEF)

Isoelektrisk fokusering er en metode som er basert på atskillelse av proteiner i en pH-gradient. Proteinene plasserer seg ved pH lik det isoelektriske punkt (pI) avhengig av deres elektriske ladning.

I jordbruksforskningen er elektroforese benyttet for å skille ulike vekst -og dyrearter og brukes også til studier av slektskap mellom arter.

For korncystenematoder benyttes IEF Identifikasjon utstyret fra "Pharmacia Phast System" som er brukervennlig, da de fleste kjemikalier som benyttes er ferdig pakket i en kit. Cystene plukkes ved hjelp av stereomikroskop. Cystene plasseres i en glassblokk med destillert vann og renses flere ganger med destillert vann. Ca. 25 cyster knuses og plasseres i en sentrifugebeholder med 30 µl destillert vann, og sentrifugeres (15000 g), 10 µl ekstraheres til videre bruk. 3 µl av hver populasjon plasseres i maskinen "Phast System sample applicators" og elektroforese gjennomføres. Geleer fra Pharmacia med pH range 3-9 benyttes.

Det isoelektriske punkt pI for de forskjellige grupper er: H. avenae i pH 5.8 og for H. filipjevi er i pH 6.0. For H. avenae Våxtorp i pH 5.6, 6.0 og 6.1 H. avenae Ringsåsen pH 4.5, 5.2, 5.7, og 6.0, for H. avenae Knislinge 4.5, 6.0 og 5.7.

Litteratur

Holgado, R., Rowe, J., Andersson, S. & Magnusson, C. 2004. Electrophoresis and biotest studies on some populations of cereal cyst nematode, Heterodera spp. (Tylenchida: Heteroderidae). Nematology. 6: 857-865.

Holgado, R. & Andersson, S. 2005 Testing av kommersielle kornsorter for resistens mot vanlige arter av korncystenematoder (Heterodera spp.) - foreløpige resultater. Grønn kunnskap 9(2/2005): 384-356.

Holgado, R., Andersson, S. & Magnusson, C. 2006. Mottagelighet/resistens hos norske markedssorter av korn testet mot tre populasjoner av korncystenematoder (Heterodera spp.) Bioforsk FOKUS 1(2) 88-95.

Holgado, R., Andersson, S. & Magnusson, C. 2006. Bruk av resistente sorter mot nematoder i korn. Bioforsk FOKUS 1(3) 54-55.

Holgado, R., Andersson, S. & Magnusson, C. 2007. Veiledning for kornprodusenter om korncystenematoder Heterodera spp. Bioforsk FOKUS 2(2) 82-88.

Holgado, R., Andersson, S., Rowe, J., Clark, I. & Magnusson, C. 2009. Management strategies for cereal cyst nematodes Heterodera ssp. in Norway. : in Cereal cyst nematodes: Status, research and outlook (eds. I.T. Ryley, J.M. Nicol, A.A. Dababat) pp. 154-159 CIMMYT.

Kerry, B. R. & Crump, D. H. 1998. The dynamics of the decline of the cereal cyst nematode, Heterodera avenae, in four soils under intensive cereal production. Fundam. Appl. Nematology: 21(5) 617-625.

Kerry, B. R., Crump, D. H. & Mullen, L. A. 1982. Natural Control of the cereal cyst nematode Heterodera avenae Woll by soil fungi at three sites. Crop Protection: 1(1) 99-109.

                                           Oppdatert 26. mars 2012



 

Utbredelse
Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart
Nært beslektet
Relatert

Bilder


Korncystenematoder (Foto: B. Harmmeraas Planteforsk)


Korncystenematoder (Foto: B. Harmmeraas Planteforsk)


Korncystenematoder (Foto: B. Harmmeraas Planteforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

Plantevernleksikonet © 2020 NIBIO