NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 11.08.2020 13:15


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Nematoder        Nematoder        Diplogasteria        Tylenchida        Hoplolaimina        Hoplolaimoidea        Heteroderidae         Heteroderinae        Korncystenematoder

Korncystenematoder

Heterodera

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
RICARDO HOLGADO OG MARIT SKUTERUD VENNATRØ
OPPDATERT:
27. mars 2020

Korncystenematoder (Heterodera spp.) er et kompleks av arter og raser (patotyper) som kan gjøre store skader i korn. Korncystenematoder er registrert i alle våre korndistrikter. De vanligste artene i Norge er havrecystenematode (Heterodera avenae) og rugcystenematoden (H. filipjevi).

 

  • Angrep av korncystenematoder (Foto: M.S. Vennatrø)
  • Skade av korncystenematoder i Belinda havre (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Angrep av korncystenematoder (Foto: M.S. Vennatrø)
  • Angrep av korncystenematoder (Foto: M.S. Vennatrø)
  • Korncystenematoder (Foto: B. Hammeraas)
  • Korncystenematoder (Foto: B. Hammeraas)
  • Korncystenematoder (Foto: B. Hammeraas)

Utseende

Heterodera-cysten er sitronformet med brunsvart farge og er ca. 0,5 mm i diameter. Cystene ligger i jorden og er ikke mulig å se uten at jorden ekstraheres og analyseres i lupe, men hvite hunner kan sees som små prikker på kornets røtter fra slutten av strekning og frem til aksskyting.

 

Utbredelse

Korncystenematoder er funnet i alle norske korndistrikt, fra Agder til Nordland. De vanligste artene i Norge er havrecystenematode (H. avenae) og rugcystenematode (H. filipjevi), omfanget av andre korncystenematodearter, som H. pratensis, H. bifenestra og H. hordecalis, er ikke kjent.

 

Forekomst av ulike raser (patotyper)

Innen arten H. avenae er det i Norge påvist rasene/patotypene Ha11, Ha12 og Ha51, Ha-Våxtorp, Ha-Knislinge og Ha-Ringsåsen. For arten H. filipjevi er det funnet «svensk patotype vest». De ulike rasene/patotypene vil gjøre skade av ulikt omfang på de ulike kornsortene. Blandingspopulasjoner på inntil 3 arter er ikke uvanlige i enkelte felt. Det finnes flere Heterodera-arter som ikke angriper korn i Norge, og det er derfor viktig å kunne skille korncystenematoder fra de andre Heterodera-artene.

 

Vertplanter

H. avenae er påvist i forbindelse med skader i havre, hvete, bygg og mais, mens H. filipjevi er funnet i forbindelse med skade på havre, hvete, bygg og rug. Korncystenematoder kan også oppformeres i gress.

I Sverige gjør H. hordecalis skade i bygg og rug, mens arten H. bifenestra kan gjøre skade i hvete, havre og bygg. Skader av disse artene er foreløpig ikke kjent i Norge.

 

Livssyklus

Korncystenematoden overlever som egg inne i cysten (de døde hunnene) som ligger i jorden. Vanligvis inneholder en cyste fra 200 til 300 egg. Tidlig om våren klekkes en viss andel av juvenilene i det andre juvenilstadiet og forlater cystene. Juvenilene klekkes uten stimulans fra vertsplantenes røtter, men styres av temperaturen. Det kan ta flere år før en cyste er tom for egg. Juvenilene trenger inn i rotsystemet rett bak rotspissen, og passerer gjennom plantevevet for å finne sentralsylinderen. Der påvirkes planten til utvikling av et næringsvev (syncytium) som sørger for at nematodens næringsbehov dekkes. Hunnene svulmer opp og blir synlige på rotoverflaten der de oppsøkes av hannene for parring.

 

Skadevirkninger

Symptomer og skader i åkeren

Dårlig spiring tidlig om våren kan være et symptom på angrep av korncystenematoder. Skaden viser seg allerede på 3-bladstadiet. Skadene fører til flekker med kortvokste planter i ujevn, glissen vekst, og med færre skudd per plante. Det er ofte et skarpt skille mellom flekker med skade og den friske åkeren omkring, og det blir ofte mye ugras i flekkene. Bladene blir klorotisk gule, og vil senere vise nekroser. Symptomene kan lett forveksles med næringsmangel, tørkestress og ugunstig pH. 

Røttene på angrepne planter blir ofte kortvokste og sterkt forgreinet, slik at rotvolumet reduseres. Når plantene trekkes opp følger det med mye jord. Friske planter vil ha lenger og mer dyptgående røtter. Fra slutten av strekning og frem til aksskyting kan man se hvite nematodehunner som bitte små hvite prikker på rotsystemet.

Skadene varierer mellom kornarter og -sorter. I havre har bladene på angrepne planter ofte en rødaktig farge, mens røttene blir tykke og korte med unormal forgrening. I bygg blir bladene ofte gule, mens rotsystemet har mindre tydelige skader. På bladene til hvete kan nematodeangrepet gi en rød-gul farge, og røttene blir veldig smale med forgreninger på flere nivåer.  I bygg og hvete blir hunnene forholdsvis raskt brunfarget, mens det dannes et hvitt belegg på både hunner og cyster lenger utover høsten i havre. 

 

Jordart og klima 

Korncystenematoder er avhengig av fuktighet for å kunne bevege seg i jorden, og foretrekker derfor et fuktig klima. En fuktig og kald vår gir nematodene gode forhold for å bevege seg mot, og infisere en vertsplante. Nematodeinfeksjonen skader roten, men så lenge vertsplanten har god tilgang på vann vil skadene kunne begrenses noe. Dersom en fuktig og kald vår følges av en tørkeperiode, vil skadene på vertsplanten forsterkes fordi roten ikke klarer å ta opp nok vann og næring. En fuktig sommer vil redusere skadeomfanget fordi planten har god tilgang på vann og næring selv om roten er skadet.

Nematoder trives best i lett sandjord, men man ser også skader av nematoder på leirjord og andre jordtyper. Omfanget av nematodeskader er størst i vårkorn, men siden korncystenematoden H. filipjevi klekker ved temperaturer ned til 4°C, kan denne arten også gjøre stor skade i høstrug om høsten.

 

Bekjempelse

Det er ingen effektive midler for å redusere skadene i korn når angrepet allerede er til stede, dvs. at forebyggende tiltak for å holde korncystenematodepopulasjonen på et lavt nivå vil være avgjørende for en effektiv bekjempelse. 

Dersom juvenilene som klekker fra eggene ikke finner en vertsplante vil de dø, og populasjonen vil dermed reduseres med mellom 60 og 80 % i løpet av et år. 

Vekstskifte med ikke-vertsplanter er derfor den mest effektive metoden for å bekjempe korncystenematoder. Ved høy populasjonstetthet anbefales det at 2/3 av vekstskiftet består av ikke-vertsplanter, for eksempel oljevekster, åkerbønne, erter, poteter eller grønnsaker.

Dyrking av høstkorn kan anbefales ved lave populasjonstettheter av H. avenae, som har begrenset klekkingsaktivitet på høsten. Høstkorn vil derfor holde populasjonen på et jevnt nivå. H. filipjevi klekker ved lavere temperaturer (4 ⁰C) enn H. avenae. Dette fører til at H. filipjevi klekker hyppigere og infiserer raskere enn H. avenae om høsten. Det er konstatert sterke skader av H. filipjevi i høstrug.

Generelt vil alle tiltak som gir plantene bedre vekstforhold redusere avlingstapene, for eksempel gjødsling, vanning og ugraskontroll. 

 

Skadeterskel

Den økonomiske skadeterskelen nås når antallet nematoder (individer per gram jord) forårsaker så stor skade på kulturveksten at man får redusert avling med påfølgende økonomisk tap. Målet for bekjempelse av nematoder er å redusere nematodepopulasjonen så mye at man unngår tap av økonomisk betydning. I jord infisert av korncystenematoder vil man se avlingsreduksjon i hvete og havre ved et smittenivå på 1 egg/juvenil per gram jord. Til sammenligning kan resistente byggsorter tolerere opp til 30 egg/juvenile korncystenematoder per gram jord før man får samme skadenivå. Det er ikke alle nematodearter som har kjent skadeterskel, men det vil allikevel være svært nyttig å vite hvilken nematode som gjør skade i åkeren. Jo mer man vet om nematoden som er påvist, jo enklere er det å legge til rette for best mulig håndtering og oppfølging

Tabellen viser avlingsreduksjon i prosent i havre og bygg ved forskjellig nematodetetthet:

 

Kornsort     Egg / Juveniler per gram jord   Avlingsreduksjon (%)

Havre

     Mottakelig               1                                        2-5

     Resistent                 1                                        2-5

Bygg

     Mottakelig               3                                        2-5

     Resistent               30                                        2-5

 

Bekjempelse med resistente sorter

Resistensen mot korncystenematoden er meget stabil. Derfor kan resistente kornsorter brukes i kombinasjon med et godt vekstskifte for å bekjempe nematoder i korn. I dag finnes det både bygg- og havresorter som er resistent mot noen av våre nematodearter, men ingen av de norske kornsortene er resistente mot alle nematodeartene vi har i Norge. Det er derfor viktig å vite hvilken art og rase/patotype som er i jorden for å kunne velge riktig kornsort. 

Korncystenematoder angriper også resistente kornsortene, men klarer ikke å formere seg – derfor vil nematodetettheten reduseres. Det er viktig å være oppmerksom på at resistente sorter også får avlingsreduksjon når det er mye nematoder i jorda, dette gjelder spesielt resistent havre. Derfor bør resistent havre først brukes etter at populasjonen er redusert ved hjelp av ikke-vertsplanter. Resistent bygg er mer tolerant, og kan dyrkes ved høyere nematodetettheter enn resistent havre (se tabellen ovenfor).

Skadeomfanget vil øke dersom det dyrkes en mottakelig kornsort etter en annen god forgrøde for nematoden. Det er derfor viktig å unngå mottakelige sorter etter havre eller hvete i vekstskiftet.

Ved dyrking av fôrvekster (gras + korn) bør resistente kornsorter benyttes ettersom gresset kan opprettholde eller bremse nedgangen av de nematodetetthetene.

 

Prøvetaking for undersøkelse av jord for korncystenematode

Påvisning og identifisering av nematoder er viktig for å kunne planlegge tiltak, hindre spredning og unngå avlingstap. Fordi nematodepopulasjonen ikke er jevnt fordelt i jorden, er det viktig å ha kunnskap om prøvetakingsmetodikk slik at prøven blir tatt ut så representativt som mulig. Resultatet av en analyse er helt avhengig av hvordan prøven ble tatt ut.

Det er laget en veileder med informasjon om hvordan jordprøvene skal tas ut: 

https://nibio.brage.unit.no/nibio-xmlui/bitstream/handle/11250/2607669/NIBIO_POP_2019_5_20_endeligversjon.pdf?sequence=1&isAllowed=y

 

Litteratur

Holgado, R., Rowe, J., Andersson, S. & Magnusson, C. 2004. Electrophoresis and biotest studies on some populations of cereal cyst nematode, Heterodera spp. (Tylenchida: Heteroderidae). Nematology. 6: 857-865.

Holgado, R. & Andersson, S. 2005 Testing av kommersielle kornsorter for resistens mot vanlige arter av korncystenematoder (Heterodera spp.) - foreløpige resultater. Grønn kunnskap 9(2/2005): 384-356.

Holgado, R., Andersson, S. & Magnusson, C. 2006. Mottagelighet/resistens hos norske markedssorter av korn testet mot tre populasjoner av korncystenematoder (Heterodera spp.) Bioforsk FOKUS 1(2) 88-95.

Holgado, R., Andersson, S. & Magnusson, C. 2006. Bruk av resistente sorter mot nematoder i korn. Bioforsk FOKUS 1(3) 54-55.

Holgado, R., Andersson, S. & Magnusson, C. 2007. Veiledning for kornprodusenter om korncystenematoder Heterodera spp. Bioforsk FOKUS 2(2) 82-88.

Holgado, R., Andersson, S., Rowe, J., Clark, I. & Magnusson, C. 2009. Management strategies for cereal cyst nematodes Heterodera ssp. in Norway. : in Cereal cyst nematodes: Status, research and outlook (eds. I.T. Ryley, J.M. Nicol, A.A. Dababat) pp. 154-159 CIMMYT.

Kerry, B. R. & Crump, D. H. 1998. The dynamics of the decline of the cereal cyst nematode, Heterodera avenae, in four soils under intensive cereal production. Fundam. Appl. Nematology: 21(5) 617-625.

Kerry, B. R., Crump, D. H. & Mullen, L. A. 1982. Natural Control of the cereal cyst nematode Heterodera avenae Woll by soil fungi at three sites. Crop Protection: 1(1) 99-109.

 

                                           Publisert 26. mars 2012



Utbredelse
Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart
Nært beslektet
Relatert

Bilder


Angrep av korncystenematoder (Foto: M.S. Vennatrø)


Skade av korncystenematoder i Belinda havre (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Angrep av korncystenematoder (Foto: M.S. Vennatrø)


Angrep av korncystenematoder (Foto: M.S. Vennatrø)


Korncystenematoder (Foto: B. Hammeraas)


Korncystenematoder (Foto: B. Hammeraas)


Korncystenematoder (Foto: B. Hammeraas)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

Plantevernleksikonet © 2020 NIBIO