NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 17.07.2019 11:10


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Konidiesopp        Frispora konidiesopp        Verticillium        Kransskimmel

Kransskimmel

Verticillium albo-atrum

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
BRITA TOPPE & ARNE HERMANSEN
OPPDATERT:
6. november 2018

Verticillium albo-atrum og V. dahliae er to nærstående arter som forårsaker visnesyke på jordbær, potet, prydplanter og mange andre planter. Artene er vanskelige å skille fra hverandre og omtales her under fellesnavnet kransskimmel. Et godt tiltak for å unngå kransskimmel er å bruke friskt plantemateriale, helst statskontrollert, og ikke dyrke plantene på infisert jord.

  • Visnesyke på jordbær (Foto: L.Semb, Planteforsk)

Vertplanter

Kransskimmel kan angripe mer enn 200 plantearter. I Norge er den registrert på 18 forskjellige vertplanter, bl.a. jordbær, agurk, potet og rybs.

På prydplanter i veksthus blir flere planteslekter angrepet, men mest utsatt er stuepelargonium (engelsk pelargonium).

Overlevelse og spredning

Generelt 

Begge soppartene er jordboende sopper uten noe kjønnet stadium og klassifiseres under frisporede konidiesporer. De formerer seg ved små konidier, som dannes på konidiebærere med kransstilte sidegreiner - derav navnet kransskimmel. I angrepne planter dannes også mørke, tjukkveggede sopphyfer. Disse kalles mikrosklerotier hos V. dahlie og hvilehyfer hos V. albo-atrum. Dette er hvile- eller overvintringsorganer som kan overleve i planterester eller i jorda i minst 10-14 år. Fra smitte i jorda angripes planterøttene, og soppen sprer seg oppover karstrengene. Disse blir mer eller mindre tilstoppet slik at vanntransporten fra røttene hemmes, og plantene stagnerer i vekst og visner.

Soppen kan trenge inn i usårede røtter, men såring ved planting, av arbeidsredskap ved jordarbeiding eller av rotsårnematoder (Pratylenchus penetrans) øker infeksjonsmulighetene. Frodige planter som følge av rikelig nitrogengjødsling er særlig mottagelige.

Over kortere avstand spres smitte med vann- eller vinderosjon.

Optimal temperatur for sykdomsutvikling er 20-25 °C for V. albo-atrum og 25-28 °C for V. dahliae. Rask utvikling finner også sted ved lavere temperatur, men ved 8 °C stopper den opp. En må regne med at lav temperatur begrenser sykdommen hos oss.

Potet

Smitten kan følge settepoteter, jord, vanningsvann eller maskiner og redskap. Infeksjon i potetene skjer via rothår, sår og groer.

Jordbær

Smitte spres direkte med infiserte småplanter av jordbær, men kan også følge med jord, for eksempel på plantemateriale, settepoteter eller på redskap og maskiner.

Veksthus, prydplanter

Smitten spres med infisert jord og planter. Verticillium kan sporulere på døde planterester, og konidiene spres med luftstrømmer, vannsprut og vann og næringsløsning. Frøsmitte er også påvist.

Symptomer/skade

Potet

De første symptomene kommer ofte til syne ved stor fordamping (i tørt vær) ved at potetplantene henger med bladene. Bladene blir lysegrønne, gule og deretter nekrotiske og brune. Visnesymptomene viser seg ofte bare på en stengelside, og stengelvingene kan bli nekrotiske og svarte. Ledningsvevet blir misfarget i stengler og knoller. Ved sterke angrep kan det dannes hulrom i knollene.  Knollene kan vise misfarging rundt grohull og skaden kan forveksles med svake tørråteangrep. Sjukdommen betyr vanligvis lite i potet i Norge.

 Jordbær

I nyplantinger vil symptomer på kransskimmel vise seg når plantene begynner å få utløpere, mens hos eldre planter viser symptomene seg like før høsting. De eldste/ytterste bladene brunfarges fra kanten og mellom nervene. De blir ofte rødgule og visner etter hvert og dør. Yngre blad stagnerer i vekst, men holder seg grønne og saftspente inntil hele planta plutselig visner. Angrep av kransskimmel viser seg ofte når det plutselig kommer varmt og tørt vær etter en fuktig periode. Syke planter opptrer gjerne spredt eller i små eller større grupper dersom smitten kommer fra jorda. På røttene er det i begynnelsen lite å se til sykdommen. Etter hvert blir karstrengene i røtter og rotstokk brunfarget, og røttene blir til slutt mørkebrune til svarte.

Prydplanter, veksthus

Kransskimmel angriper ledningssvevet i plantene og framkaller visnesjuke på samme måte som karfusariose. Angrepne planter vokser seint og henger med bladene i solskinn. De nederste bladene misfarges og blir gule eller rødaktige. Karakteristisk for angrep av kransskimmel er at visning gjerne opptrer bare på én halvdel av planta. Ofte viser ikke symptomene seg før ved blomstring. Ved gjennomskjæring vil ledningsvevet som regel være brunfarget, og det kan være skadet langt oppover i planta. For sikker påvisning må soppen isoleres på kunstig vekstmedium.

Bekjempelse

Potet

Friske settepoteter og vekstskifte med ikke mottakelige vertplanter er viktige forebyggende tiltak mot kransskimmel. Optimal gjødsling og vannhusholdning er også viktige for å redusere problemer med kransskimmel.  Vi har ikke opplysninger om resistens mot denne sjukdommen hos aktuelle potetsorter i Norge, men fra utlandet er bruk av resistente sorter et viktig tiltak.

Jordbær

Et godt tiltak for å unngå kransskimmel er å bruke friskt plantemateriale, helst statskontrollert, og ikke dyrke plantene på infisert jord. Plantenes mottagelighet for sykdommen avhenger av sorten. Det er noe usikkerhet rundt de forskjellige sorters mottagelighet, men Jonsok og Korona er middels mottagelige. Vekstskifte hindrer oppformering av soppene, men en må sørge for å ikke bruke andre vertplanter, som potet og frilandsagurk, som mellomvekst. Overdreven nitrogengjødsling frarådes. Kjemisk bekjempelse er ikke aktuelt.

Veksthus, prydplanter

Stiklinger må bare tas fra friske planter. Unngå såring ved stell av plantene. Ny kultur bør starte med nytt vekstmedium og reine potter, bord og kasser. Der kransskimmel er et problem, kan vanning med kjemiske midler med virkning mot fusariose prøves, men virkningen er noe usikker.

Litteratur

Hofsvang, T., Heggen, H.E. & Ørpen, H.M. 2003. Plantevern i frukt og bær. Integrert bekjempelse. Eple, pære, jordbær. Landbruksforlaget, Oslo. 128 pp.

Heggen, H.E. & Toppe, B. 2005. Plantevern i veksthus, prydplanter. Integrert bekjempelse. Landbruksforlaget, Oslo. 163 pp.

Stevenson, W.R., Loria, R., Franc, G.D. & Weingartner, D.P. (eds) 2001. Compendium of potato diseases. The American Phytopathological Society, Minnesota, 106 pp.

                  Oppdatert 13. september 2013

Nært beslektet

Bilder


Visnesyke på jordbær (Foto: L.Semb, Planteforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO