Utskrift 15.10.2024 09:11
Stengel- og bløtråte har hittil vært kjent å være forårsaket av bakteriene Pectobacterium atrosepticum og P. carotovorum. Fra 2005 har en ny, nærstående art, Dickeya solani, spredt seg raskt i Europa. Den første påvisning av Dickeya solani i Norge fant sted sommer 2012, i forbindelse med et OK program (samarbeid med Mattilsynet). Funnet ble gjort i karantenedyrket utenlandsk settepotet. Planter og knoller av den smittede sorten ble destruert, men dessverre dukket ganske omfattende smitte opp igjen i 2015. Mattilsynet har ved denne anledning bestemt at bakterien skal håndteres som § 40 skadegjører.
Bakterien har vist seg langt mer aggressiv og ødeleggende på potet enn de to "gamle" artene. Sjukdommen fører til råte som kan starte i åkeren og fortsette å utvikle seg under lagring.
Potet er eneste kjente vertplante for P. atrosepticum.
P.carotovorum har mange andre vertplanter i tillegg til potet, f.eks. salat, gulrot, kål og kålrot. Vertplanter for D. solani og andre nærstående arter er under kartlegging.
På lager går råtne knoller lett i stykker, og den bløte massen som da frigjøres inneholder store mengder bakterier. Under egnede betingelser vil disse kunne trenge inn gjennom sår eller lenticeller i knoller som ligger rundt, og gi råte i disse. Råtning under lagring skjer under mangel på oksygen (anaerobe forhold). Det kan det lett bli dersom ventilasjonen på lageret er dårlig, eller hvis knollene er våte. Luftens oksygen er nødvendig for at det skal skje sårheling, med dannelse av korklag på sårflaten til beskyttelse mot bakterieangrep. Mangel på oksygen setter også knollens naturlige resistensmekanismer mot bakterieangrep ut av spill.
Stengelråte spres i felt med smittede settepoteter. Sjukdommen går via stenglene til nye knoller. Etter en kjølig, regnfull forsommer kan skadene av sjukdommen bli spesielt store. Bløtråte kan finnes i de øverste jordlag rundt røttene på mange planteslag, og den er påvist fritt i jord og i forskjellige vannkilder.
Stengelråte
Angrepne planter ser visne ut på varme dager, og bladverket vil etter hvert gulne nedenfra. Senere vil nedre del av stengelen, like over jordoverflaten, bli svartbrun og vasstrukken. Den vil ryke hvis man drar i den, slik at rot og knoller blir igjen i jorda. Vanligvis vil da morknollen være råtnet opp, og få eller ingen nye knoller være utviklet. De knollene som er dannet kan se friske ut, eller være skadet av bløtråte i forskjellig grad. Råten vil starte fra knollens navlende. Hvis det blir tørre forhold under råteutviklingen, kan den bløte råten tørke inn til en tørr, svartbrun råte. Ett potetris kan ha både friske og sjuke stengler. Angrepene blir størst på våte steder i åkeren.
Knoller som høstes fra planter som har vært angrepet av stengelråte vil være infisert av bakterier som ligger latent i lenticellene (korkporene) i skallet. Smitten kan føre til råte på lageret.
Dersom smittede knoller, som ennå ikke viser symptomer, brukes som settepoteter kan knollene råtne før de spirer, og det blir sprang i radene, eller de skyter stengler som smitten kan følge til nydannede knoller.
Bløtråte
Bløtråte ligner svært på stengelråte, men stenglene råtner ikke. Sykdommen viser seg på lager i form av omfattende råte. Råten er kremfarget til lys brun i knollene. En brun eller svart kant markerer overgangen til friskt vev. Råten er svært illeluktende. Bløtråte i knollene kan også forårsakes av frost eller angrep av andre parasitter.
Bløtråte og stengelråte kan ikke bekjempes med kjemiske midler, men ved en del forebyggende tiltak kan mye skade unngås.
* Drenere våte vokseplasser
* Bruke friske settepoteter
* Skånsom behandling under opptak, og opptak i tørt vær
* Sårheling og gode lagerforhold
* Rengjøring av lagerrom og kasser etter endt lagring
Bløtråte (Foto: Planteforsk Plantevernet)
Stengelråte (Foto: Planteforsk Plantevernet)
Stengelråte (Foto: Planteforsk)
Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelse. Plantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".
NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.
Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO