NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 14.12.2018 16:39


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Plantesugere        Bladlus        Gallebladlus        Blodlus

Blodlus

Eriosoma lanigerum

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
TROND HOFSVANG & GUNNHILD JAASTAD
OPPDATERT:
14. november 2018
Blodlus er en karanteneskadegjører. Det vil si at den er forbudt å importere til Norge og at funn straks må rapporteres til Mattilsynet. I 2017 og 2018 er den registrert i flere fruktdistrikt i Norge, både i Sogn, Hardanger, Oslofjordområdet og Telemark. Det er sannsynlig at blodlusa kan overleve vinteren, ettersom det er gjort funn to år på rad i samme felt i Oslofjordområdet. Det er flere ganger påvist blodlus på importert plantemateriale, men den er også funnet på eldre trær. Blodlus sitter på barken på stamme, greiner, skudd og røtter og er dekket av et bomullsaktig hvitt vokslag. Den mangler ryggrør. Klemmes selve bladlusa i stykker, tyter det ut en rustrød til brunlig væske, derav navnet blodlus. Den overvintrer som nymfer i barksprekker på stamme eller i jorda rundt røttene på vertplantene, og den utvikler mange generasjoner i løpet av vekstsesongen og blir svært tallrik. Blodlus fører til galler og sår i barken og til stor vekststagnasjon hos angrepne trær.
  • Sterkt angrep av blodlus om høsten på epletre med kraftig nyvekst (Foto: J. Børve/NIBIO)
  • Liten koloni av blodlus ved fruktarr på epletre (Foto: J. Børve/NIBIO)
  • Kolonier av blodlus om høsten på nye skudd på epletre (Foto: J. Børve/NIBIO)
  • Blodluskoloni i sprekk på eplekvist, begynnende galledanning (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Blodlus på rot av epletre (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Blodlus på rot av epletre med små galler (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Blodlus på rot av epletre, sprekking og galler (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Blodlus (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Når blodlusa klemmes i stykker, tyter det ut en rustrød til brun væske (Foto: E. Fløistad, NIBIO)

Utseende

Den voksne blodlusa er brunrød, 1,6-2,4 mm lang, og er delvis dekket med en blåhvit voksmasse. På ryggen, under voksmassen, fins 4 rekker med mange små vokskjertler. På bakkroppen blir det utviklet lange hvite vokstråder, som gjør at koloniene ser ut som små bomullsdotter. Når blodlusa klemmes i stykker, tyter det ut en rustrød til brunlig væske, derav navnet. Antennene har 6 ledd, er tykke og korte og er ca. 1/5 av kroppslengden. Ryggrørene er redusert til vorteliknende porer. Haletappen er kort og rund med 2 hår. Nymfene er gråaktige til lyst brunrøde uten voksdekke.

Utbredelse

Arten kom fra Amerika til Europa i 1787, med planteskolevarer til England, og har derfra blitt spredt til de fleste europeiske land. Fram til 2017 hadde vi i Norge hatt angrep av arten på friland fire ganger. Første angrepet hadde vi i 1894-95, på eple i Arendal. Neste gang, i 1949-51, ble den registrert på grunnstammer og unge frukttre i Hareid, Møre og Romsdal. I 1951-52 forekom angrep i eple ved Sandnes og i 1974 på prydeple (Malus purpurea) i Halden.  I 2017 og 2018 er det gjort flere funn i fruktdistrikt i Norge, i de fleste felt er funnene gjort på unge og nyplantede epletrær.
Alt tyder på at disse angrepene skyldes import av smittet planteskolevarer fra sørligere land, men det er også gjort funn på eldre trær. Endret regelverk i 2015 åpnet for import av produksjonstrær, noe som trolig har ført til større spredning av arten i Norge. At den overlevde to vintrer i Møre og Romsdal i 1949-51 og i Oslofjordområdet i 2017-2018, tyder på at dette alvorlige skadedyret vil kunne overvintre hos oss. I Sverige er den funnet utbredt til Dalsland som grenser til Østfold.

Vertplanter

I Europa lever og overvintrer blodlusa først og fremst på eple (Malus spp). Andre mulige vertplanter er bl.a. søtmispel (Amelanchier), eldkvede (Chanomeles), mispel (Cotoneaster), hagtorn (Crataegus), kvede (Cydonia), plomme (Prunus), ildtorn (Pyracantha), pære (Pyrus) og rogn/asal (Sorbus).

Livssyklus

Blodlus suger ikke på blad, men derimot på bark og særlig i sår i barken. Europeiske bestander har ikke vinteregg, og må derfor overvintre som nymfe i barksprekker, under barkflak og i sår på epletrærne. I land med svært kalde vintrer, kan arten overvintre på røttene i det 10 cm øverste jordlaget. I april våkner nymfene til live og begynner å suge i barken. De yngste nymfene er de mest aktive, de vandrer i opp og ned langs trestammen. Aktiviteten er størst fra april/mai til september. Fra slutten av mai blir det dannet nye kolonier av vingeløse hunner, som ofte sitter tett i tett og er dekket av en lett synlig seig "ullmasse". Koloniene utvikler seg oftest på kortskudd og greiner, og særlig i sår på barken.

Blodlusa utvikler mange generasjoner i året, og når hver hunn kan få opptil 130 nymfer, kan arten bli svært talrik. Optimumstemperaturen for blodlus er ca. 20 °C, men utviklingen går raskere ved 26 °C. Utviklingstiden fra nyfødt til voksen er 16-27 dager ved 17 °C. Ut på sommeren blir også årsskuddene angrepne. I juli blir det normalt utviklet noen få vingete blodlus, som kan infisere nabotrærne. Den mest vanlige smitteveien innenfor korte avstander er likevel nymfer som krabber fra tre til tre eller blir spredt med vinden. Normalt forekommer en reduksjon i antall blodlus i august og en økning igjen i september. Da blir det utviklet en del vingeløse hunner og hanner som parrer seg. Hunnene dør etter at de har lagt bare ett egg hver. Arten overvintrer således bare som nymfer under europeiske forhold.

I Amerika overvintrer blodlus på kvitalm, Ulmus americana, som er primærverten til arten. Om våren flyr den over til eple, sekundærverten, og lever der til sent på høsten, før den trekker tilbake til alm for egglegging. Slik holosyklisk utvikling hos arten er ikke kjent fra Europa.

Skadevirkninger

På eldre trær i full bærealder blir det utviklet barkgaller på angrepne deler, men denne skaden er som oftest lite alvorlig. Men på unge trær, og særlig i planteskoler, fører ofte blodlusa til stygge sår og galler i barken, og til stor vekststagnasjon. Når gallene sprekker opp, blir det laget inngangsporter for flere sykdommer, for eksempel frukttrekreft og diverse parasittsopper (Gloesporium). Kolonier på skudd og greiner kan også gi tilgrisete epler.

Bekjempelse

Blodlus er en karanteneskadegjører som står oppført i vedlegg 2 til forskrift om planter og tiltak mot planteskadegjørere. Vedlegg 2 er en liste over planteskadegjørere som, dersom de forekommer på de vertplantene som står oppført i vedlegget, er forbudt å innføre til- og spre i Norge. Det er meldeplikt for alle karanteneskadegjørere. Funn eller mistanke om funn av blodlus i Norge må derfor straks meldes til Mattilsynet.

Blodlus har mange naturlige fiender. Effektive predatorer er bl.a. flere arter marihøner, og larvene til forskjellige nettvinger og blomsterfluer. I England er saksedyr regnet som et effektivt nyttedyr, og det blir der slått fast at sprøyting som dreper saksedyrene ofte vil føre til øking i antall blodlus. Blant parasittene er snyltevepsen Aphelinus mali (Haldeman) ofte regnet som den viktigste. Den er i dag utbredt i de fleste land der blodlus har fått fast fotfeste, bl.a. Sverige og Danmark. I Nederland har en likevel funnet ut at denne snyltevepsen ikke er effektiv nok, fordi klimaet er for vått og kaldt. I Danmark er denne snyltevepsarten vidt utbredt, men da den trekker seg tidlig bort for å overvintre, tar ofte blodlusangrepene seg sterkt opp utover høsten.

Kontroll av plantemateriale før planting og 1. år etter planting er det viktigeste forebyggende tiltaket. Det er også viktig å unngå smitte i felt og mellom felt. Spredning av smitte kan skje med arbeidsmaskiner og utstyr som er brukt i feltet.
Kjemiske tiltak bør settes inn i den perioden blodlusa er mest aktiv. Systemiske middel vil trolig ha best effekt.
 

Litteratur

Edland, T. 2004. Sugande skade- og nyttedyr i frukthagar.
Grønn kunnskap 8 (4): 1-175.

Mattilsynet 22.10.2018. Endring i håndtering av blodlus etter mange funn

 

 

Bilder


Sterkt angrep av blodlus om høsten på epletre med kraftig nyvekst (Foto: J. Børve/NIBIO)


Liten koloni av blodlus ved fruktarr på epletre (Foto: J. Børve/NIBIO)


Kolonier av blodlus om høsten på nye skudd på epletre (Foto: J. Børve/NIBIO)


Blodluskoloni i sprekk på eplekvist, begynnende galledanning (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Blodlus på rot av epletre (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Blodlus på rot av epletre med små galler (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Blodlus på rot av epletre, sprekking og galler (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Blodlus (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Når blodlusa klemmes i stykker, tyter det ut en rustrød til brun væske (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2018 NIBIO