Engmidd

Utseende

Voksne midd er ca. 0,6–1,0 mm lange. Kroppen er mørk blåsvart, og beina, analområde og munndelene er rødlige, hvor analåpningen sitter øverst på ryggsiden. Dette er et karakteristisk kjennetegn som gjør den lett gjenkjennelig blant jordlevende midd. De unge stadiene (nymfene) er mindre og mer grågrønne, og kan være vanskelige å oppdage uten en god håndlupe.

Utbredelse

Engmidd er vanlig utbredt i Nord-Norge. Den er også funnet på Vestlandet og i nedbørsfattige fjellbygder på Østlandet.

Vertplanter

Engmidd kan finnes i eng, beite og tidlige utviklingsstadier av korn. De angriper de fleste grasartene (Poaceae), hvor timotei og unge frøplanter synes å være spesielt utsatt for angrep. Engmidd kan også angripe havre, hvete og bygg. 

Livssyklus

I norske forhold har engmidd normalt en generasjon per år, med en utviklingstid på 8-10 uker ved normal sommertemperatur. Den overvintrer som egg i diapause nederst i grasdekket og på plantedeler i jordoverflaten. Eggene klekker tidlig om våren. Midden suger plantesaft på bladene i mai, juni og juli, og evt. i august og september. Engmidden er lettest å observere på bladene i stille og overskyet vær, helst om natten. De skjuler seg i øverste jordlag ved ugunstige forhold som tørke, regn, vind, e.l. Midden er mest tallrik på lette jordarter, spesielt på tørkeutsatt sandjord.

Skadevirkninger

Etter hvert som midden suger plantesaft får bladoverflaten et sølvgrått utseende. Ved sterke angrep blir bladene hvite og tørker ut. Skadesymptomene kan minne om frost- eller tørkeskade. I korn kan tidlige angrep hemme busking og gi redusert planteutvikling.

Bekjempelse

For å redusere angrep anbefales følgende tiltak:

• Vekstskifte med minst 2 års rotasjon hvor aktuelle vertplanter unngås
• Dyrking av motstandsdyktige arter/sorter
• Det bør være minst 5 meter buffersone rundt aktuelt plantefelt hvor vertplanter unngås
• Sørg for god ugrasbekjempelse i feltet
• Konservering av naturlige fiender som gulløye, rovmidd og nyttesoppen Neozygites sp. kan bidra til å bekjempe engmidd
• Nedbeiting av angrepet område vil også være et godt tiltak
• Eventuell sprøyting bør tilpasses tidspunktet for angrep av mottakelige middstadier 

Litteratur

Johansen, T.J. 1987. Middskader i eng i Nord-Norge. Aktuelt fra SFFL 1987 (4): 137-144.

Vacante, V. 2015. The Handbook of Mites of Economic Plants: Identification, Bio-Ecology and Control. CAB International, UK. 872 p.

                                            Publisert: 3. februar 2009