NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 17.06.2019 03:22


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Edderkoppdyr        Midd        Spinnmidd        Bartrespinnmidd

Bartrespinnmidd

Oligonychus ununguis

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
TROND HOFSVANG OG ANETTE SUNDBYE
OPPDATERT:
8. januar 2016

Bartrespinnmidd lager spinn og suger på nåler av Abies- og Picea-arter, men skadene er vanligvis mest alvorlige på sitkagran (P. sitchensis). Midden kan også angripe sypress, tuja og einer. Midden suger på nålene slik at de blir gulprikket og misfarget, og nålene vil etter hvert tørke og falle av. Både kjemiske middmidler og naturlige rovmidder kan være effektive mot spinnmidd.

Utseende

Bartremidden er eggformet og vanligvis brun. Den er svært liten (0,2-0,3 mm lang), og er derfor vanskelig å se uten bruk av en kraftig lupe, men spinntrådene som dyrene drar etter seg røper deres nærvær. Egg som legges om sommeren er lysegule, mens vintereggene er røde. Midden ligner lindespinnmidd.

Utbredelse

Bartremidden finnes over alt i granas utbredelsesområde i Norge.

Vertplanter

Den kan leve på forskjellige slags bartrær, f.eks. gran, edelgran, einer, sypress og tuja, men de foretrekker granartene (Picea spp.). Skadene er ofte mest alvorlige på sitkagran.

Livssyklus

Midden overvintrer som egg under knoppene på det siste årsskuddet. Vintereggene klekker i begynnelsen av mai, og utviklingen av voksne, kjønnsmodne midd tar bare 3-4 uker. På denne måten blir det mange generasjoner i løpet av ett år, ofte 4-5, men antallet vil variere med vekstsesongens lengde og værforhold. Den siste generasjonen legger de røde vintereggene, som regel skjer dette i oktober.

Skadevirkninger

Middens suging på barnålene gir grågule prikker ved basis av nålene. Etterhvert blir baret misfarget, og nålene tørker og faller av. Ved sterke angrep kan skuddene bli fullstendig overtrukket av fint spinn og rester etter hudskifte og eggklekking. Trær i alle aldre blir angrepet, men det er særlig unge planter (4-7 år) som får de verste skadene. Angrepene kan bli så alvorlige at trærne dør. Lave greiner på gran er særlig utsatt.

Bekjempelse

Angrep av spinnmidd forebygges ved godt ugrasrenhold i og rundt planteskolen for å fjerne smittekilden. Hekk av bartrær rundt planteskolen bør unngås for å hindre smitte av bartrespinnmidd fra hekken. Dessuten bør man gi plantene god vann- og næringstilgang, men unngå for høyt nitrogeninnhold i plantene, da dette fremmer utviklingen av midden.
Det er godkjent ett kjemisk preparat mot bartrespinnmidd (se Plantevernguiden). Det virker som regel ikke optimalt på egg, og sprøytingen må derfor gjentas etter at alle egg har fått tid til å klekke, dvs. etter ca. 14 dager. Naturlige rovmidder kan også være effektive mot spinnmidd. Man har sett at sprøyting med pyretroider mot lus ofte fremmer utbrudd av spinnmidd, fordi rovmiddfaunaen svekkes av sprøytingen, slik at spinnmidden ikke lenger kontrolleres av naturlige fiender.

Litteratur

Harding, S. & Ravn, H.P. 2003. Nåletræspindmide Oligonychus ununguis Jac. Videnblade Pyntegrønt 5.5-2. Skov & Landskap, Danmark. 2 s.

Hofsvang, T., Heggen, H.E. & Fløistad, I.S. 2004. Plantevern i grøntanlegg. Integrert bekjempelse. Landbruksforlaget, Oslo. 144 s.

Sundbye, A. & Johansen, N.S. 2003. Bekjempelse av skadedyr på prydplanter i planteskoler - del I. Gartneryrket 7 (2003): 11-13.


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO