NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 30.11.2020 13:31


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Edderkoppdyr        Midd        Spinnmidd        Brunmidd        Kløverbrunmidd

Kløverbrunmidd

Bryobia praetiosa

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
TROND HOFSVANG OG ANETTE SUNDBYE
OPPDATERT:
7. september 2020
Kløverbrunmidd er en av de større plantespisende middene som finnes i naturen. De trives i grasmark, men kan også angripe agurk og prydplanter i veksthus. Etter kraftig regnvær, høye temperaturer eller annen endring i klimaforholdene kan de observeres innendørs. Middene sees som små bevegelige mørke flekker med det blotte øye, som kryper rundt på f.eks. vegger, vinduer og dører. Å knuse middene for å drepe dem, etterlater et rødlig felt. Kløverbrunmidden oppformeres sjelden innendørs, hvor de vil dø i løpet av få dager på grunn av uttørking.

Utseende

Brunmidd er oval, rød- eller brunaktig og 0,75 - 0,85 mm lang. Ryggsiden er flat og forsynt med korte vifteformete hår. Fremre beinpar er dobbelt så lange som de andre, ofte rødlige og peker rett fremover. Eggene er kulerunde og røde, ca. 0,12 mm i diameter.

Vertplanter

Utendørs lever brunmidd særlig på gras. I veksthus angripes slangeagurk, dekorasjonsplanter, m.fl.

Livssyklus

På søk etter overvintringssted kommer brunmidden ofte inn i bygninger i bl.a. veksthus og overvintrer i sprekker på mur, tre, e.l. Hunnen legger egg uten forutgående befruktning. Eggene klekker etter ca. 18 dager og hele livssyklusen tar ca. 35 dager ved 20 °C. Brunmidd trives best ved høy luftfuktighet.

Skadevirkninger

I motsetning til andre spinnmiddarter suger brunmidd oftest på bladoversidene, og lager ikke spinn. Saftsugingen gir grå- til brunaktig avfarging og bladfall.

Bekjempelse

Smittekilder utenfor veksthusene bør oppspores og evt. fjernes. Brunmidden kan bekjempes med kjemisk middmiddel.

Litteratur

Malais, MH. & WJ. Ravensberg 1992. Knowing and recognizing. The biology of greenhouse pests and their natural enemies. Koppert og Reed Business Information. 288 p.

Stenseth, C. 1994. Skadedyr på veksthusplanter. Midder og insekter. Statens plantevern.

                                            Publisert 3. august 2009


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2020 NIBIO