Korsblomstringflekk

Utbredelse

Korsblomstringflekk ble påvist for første gang i Norge i 1988. Den er, med ett unntak, bare påvist i Rogaland. Soppen er en vanlig skadegjører på korsblomstra vekster i fuktige, kjølige deler av verden som England og Nederland.

Vertplanter

Den angriper de fleste korsblomstra vekster. I Norge er den mest utbredt på kål, men er også funnet på rosenkål og blomkål.

Overlevelse og spredning

Soppen kan overleve flere år på planterester i åkeren. Den danner sporehus med sekkesporer (askosporer) som kan spres med vind i åkeren. Betydningen av frøoverføring er usikker.

Symptomer/skade

Angrep kommer til syne ut på høsten som små, svarte prikker, synlige på begge sider av bladene. Flekkene blir etter hvert 1-3 cm store, og vevet blir gråbrunt og tørt. Det kan dannes konsentriske ringer av sporehus (pseudothecier) i flekkene. Det er de eldste bladene som blir angrepet først, og hardt angrepne blad blir gule, visner og faller av. Ved lagring av kålen kan råteflekkene utvikles videre. Råten blir da mørk brun til svart og relativt grunn. Angrep medfører økt lagringssvinn og pussearbeid. I rosenkål blir også hodene angrepet på åkeren.

Bekjempelse

Vekstskifte vil hindre smitte fra jorden. Det er viktig med god hygiene under oppal av småplanter og ved videre dyrking for å unngå smitte fra lagret kål eller avfall og planterester.

                  Oppdatert 26. april 2011