NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 28.03.2024 11:13


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Saksedyr        Forficulidae        Vanlig saksedyr

Vanlig saksedyr

Forficula auricularia

NYTTEORGANISME
SKREVET AV:
Trond Hofsvang & Nina Trandem
OPPDATERT:
27. september 2017

Vanlig saksedyr har en generasjon i året. De voksne overvintrer, og eggene legges om våren. Nymfene blir voksne i juli. Saksedyrene er ute om natten for å finne føde. De er altetende, og kan gjøre noe skade i grønnsaker og i frukthager, men det er også en viktig predator på små skadedyr.

  • Saksedyr, hann. (Foto: N. Trandem. Bioforsk)
  • Saksedyr, hann. (Foto: N. Trandem. Bioforsk)
  • Saksedyr, hann. (Foto: N. Trandem. Bioforsk)

Utseende

De voksne saksedyrene er brune og ca. 20 mm lange. Nvmfene er hvite som nyklekte og senere olivengrønne.

Utbredelse

I Sør-Norge t.o.m. Sør-Trøndelag.

Vertplanter

Salat, bete, bønne, gulrot, kålrot, kål, plomme, søtkirsebær.

Livssyklus

Det er en generasjon i året. De voksne dyrene overvintrer i en jordhule. Eggene legges her om våren og passes av hunnen. Ungene blir hos moren i jordhulen til etter 2. hudskifte. Det er 5 hudskifter, og de blir voksne i juli.

Det vanlige saksedyret er ute om natten for å finne føde, men kommer tilbake til jordhulen om morgenen. Det er altetende, og kan spise både plantemateriale og animalsk føde.  Fra frukthager finnes mange rapporter som viser at saksedyr kan være en viktig predator på mange små insekter, for eksempel pæresugere og blodlus. Fra midten av juli er saksedyret en vanlig gjest i frukttrærne hos oss. Her lever de trolig på midd og forskjellige insekter som for eksempel bladlus, men de gjør også gnageskade på frukt og bær.

Skadevirkninger

Skade av saksedyr på søtkirsebær og plomme har tidligere trolig vært klassifisert som fugleskade hos oss.

På Vestlandet er det undersøkt gnageskaden av saksedyr på søtkirsebær og plommer. Avlingsskaden av saksedyr varierte mellom 7 og 88 kg. per dekar. En plommesort som hadde relativt store frukter, hadde det største tapet. I søtkirsebær var skaden per dekar så liten at det trolig ikke ville være lønnsomt med eventuelle kjemiske skadedyrmidler.

I eple tyder utenlandske undersøkelser på at saksedyret først og fremst angriper der skallet allerede har en liten skade. De kan imidlertid tilgrise frukten med ekskrementer.

Bekjempelse

Vanlig saksedyr kan være både skadedyr og nyttedyr i en frukthage eller i en åker. Omfanget av skade- og/eller nytteeffekten av denne arten under norske forhold er dårlig kjent.

I grønnsaker angripes unge planter i bladverket på forsommeren. Saksedyret gir et flisete gnag. På ettersommeren kan saksedyr finnes i store mengder inne i hodekål og blomkål hvor de griser til med gnag og ekskrementer. Problemene er størst i småhager. Kjemisk bekjempelse er ikke aktuelt i grønnsaker.

Saksedyr kan fly kortere avstander, men i frukthager får de hjelp til å komme opp i trærne ved "gangbroer". Grener som rekker ned i undervegetasjonen, fungerer som slike "gangbroer". Utenlandske undersøkelser har vist at skaden av saksedyr er størst i epleplantinger der det er høyt ugras under trærne. Det er imidlertid ikke aktuelt å bekjempe saksedyr i frukthager, og mest sannsynlig gjør de mer nytte enn skade i de fleste tilfeller. Siden de bare er oppe i trærne om natten, vil de ikke komme med i bankeprøver.

Litteratur

Hesjedal, K. & Ystaas, S. 1985. Syreveps og saksedyr som skadegjerarar i frukthagen. Gartneryrket 75, 214-218.

 

Utbredelse
Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart Utbredelseskart

Bilder


Saksedyr, hann. (Foto: N. Trandem. Bioforsk)


Saksedyr, hann. (Foto: N. Trandem. Bioforsk)


Saksedyr, hann. (Foto: N. Trandem. Bioforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO