Vanlig saksedyr

Utseende

De voksne saksedyrene er brune og kan bli oppimot 2 cm lange når vi inkluderer klosaksen som har gitt dem navn. Eggene er ca 1 mm lange og legges i klaser. Nvmfene er lyse som nyklekte og senere olivengrønne.

Utbredelse

I Sør-Norge t.o.m. Trøndelag.

Vertplanter

Kan finnes på mange planter, inkludert salat, bete, bønne, gulrot, kålrot, kål, georginer, eple, plomme og morell. 

Livssyklus

Det er en generasjon i året. De voksne dyrene lager et lite kammer i jordoverflaten der de overvintrer. Eggene legges her og passes av hunnen. Nymfene som klekker blir hos moren i jordhulen til etter 2. hudskifte. Moren er ute om natten for å finne føde, men kommer tilbake til jordkammeret om morgenen. Det er 5 hudskifter, og nymfene blir voksne i juli.

Internasjonalt er det funnet flere varianter av livssyklusen til vanlig saksedyr, og arten omtales som et kompleks av flere arter. Dette er lite undersøkt i Norge.

Det vanlige saksedyret er altetende, og kan spise både plantemateriale og animalsk føde.  Fra juli er saksedyret en vanlig gjest i frukttrær, og de kan da være i trærrne også på dagtid.

Skadevirkninger

Flere internasjonale studier viser at saksedyr kan være en viktig predator på mange små insekter, for eksempel små sommerfugllarver, pæresugere og blodlus. Men saksedyr spiser dessverre også på plantene. I grønnsaker angripes unge planter i bladverket på forsommeren. Saksedyret gir et flisete gnag. Utover sommeren samler de seg i store grupper på mørke og fuktige skjulesteder, for eksempel i fruktklaser eller blomkål. Da kan det bli en del skade på avlingen. Problemet er størst i småhager.

For en del år siden ble avlingstapet på grunn av saksedyr undersøkt for søtkirsebær og plommer på Vestlandet. Den varierte mellom 7 og 88 kg per dekar. En plommesort som hadde relativt store frukter, hadde det største tapet.

I eple tyder utenlandske undersøkelser på at saksedyret først og fremst angriper der skallet allerede har en liten skade.

Bekjempelse

Vanlig saksedyr kan være både skadedyr og nyttedyr i en frukthage eller i en åker. Omfanget av skade- og/eller nytteeffekter under norske forhold er dårlig kjent.  Siden de ikke er oppe i trærne på dagtid før utover sommeren, vil saksedyr ikke komme med i standard bankeprøver som tas i frukt rett før og etter blomstring. 

Kjemisk bekjempelse er ikke aktuelt. Jordbearbeiding vil forstyrre overvintring og yngelplass. Saksedyr kan fly kortere avstander, men i frukthager får de hjelp til å komme opp i trærne ved "gangbroer". Grener som rekker ned i undervegetasjonen, fungerer som slike "gangbroer". Utenlandske undersøkelser har vist at skaden av saksedyr er størst i epleplantinger der det er høyt ugras under trærne. I frukthager med blodlus vil saksedyr være et viktig nyttedyr. 

Saksedyr kan fanges ved å sette ut feller i form av blomsterpotter e.l. som snus opp-ned og fylles med bølgepapp, treull, etc. Ønsker man å hjelpe saksedyrene, lar man fellene være i fred. Ønsker man å bekjempe dem, må fellene tømmes for saksedyr hver morgen. Fuktig vegetasjon nær husvegger vil øke sannsynligheten for å få saksedyr inn i huset, se mer om dette i skadedyrhåndboka hos FHI.

Litteratur

Hesjedal, K. & Ystaas, S. 1985. Syreveps og saksedyr som skadegjerarar i frukthagen. Gartneryrket 75, 214-218.