NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 08.03.2021 02:19


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Veps - Årevinger        Planteveps        Bladveps        Stikkelsbærbladveps

Stikkelsbærbladveps

Nematus ribesii

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
NINA TRANDEM
OPPDATERT:
27. mars 2020

Stikkelsbærbladveps er det viktigste skadeinsektet i stikkelsbær og er vanlig i usprøytete felt. Den har 2-3 generasjoner i året. I slutten av mai kan man finne de første små grønne larvene på bladene av stikkelsbær. Først gnages runde hull i bladene, men etter hvert spises bladverket helt opp og bare de største bladnervene blir stående igjen.

  • Nyklekte larver av stikkelsbærbladveps, merk tomme eggeskall langs bladnervene (Foto: N. Trandem, NIBIO)
  • Stikkelsbærbladveps larver (Foto: E. Fløistad NIBIO)
  • Skade av Stikkelsbærbladveps (Foto: E. Fløistad NIBIO)
  • Skade av stikkelsbærbladveps (Foto: E. Fløistad NIBIO)
  • Stikkelsbærbladveps larver (Foto: E. Fløistad Planteforsk)

Utseende

Den voksne stikkelsbærbladvepsen er 6 mm lang og gulbrun. De hvitaktige eggene (1,2 mm lange) legges fullt synlige langs nervene på undersiden av bladene (se foto). Dette er et kjennetegn på alle artene av Nematus i Ribes. Larvene er grønne med svarte prikker, svart hode og blir opptil 2 cm lange som fullvoksne. Kokongene som larvene forpupper seg inni, er brune.

Forveksling

Andre bladvepsarter på Ribes

Selv om stikkelsbærbladveps er mest kjent, finnes det flere bladvepsarter som angriper Ribes. Det har vært økende fokus på bladveps i solbær i Norge ettersom arealet øker, og det var totalskade i deler av enkelte felt i 2008 uten at arten ble bestemt. Men vi vet sikkert at det ikke var stikkelsværbladveps, siden denne ikke liker seg på solbær. Nærstående slektninger av stikkelsbærbladveps er: Nematus ribesicola (vertplanter solbær, stikkelsbær og rips, kjent fra Østfold), Nematus gracilidentatus (alperips, funnet på Østlandet) og Nematus olfaciens (solbær, stikkelsbær, rips, finnes i Sverige). I tillegg har vi slekten Pristiphora, med artene Pristiphora rufipes (alperips, rips og stikkelsbær, funnet på Østlandet) og Pristiphora appendiculata (solbær, stikkelsbær og rips, funnet i Vestfold og Oslo). Den siste arten som bør nevnes her er Pachynematus pumilio, som har hvite larver som lever inni selve bærene av solbær. Den har en østlig utbredelse (Sverige, Finland, Polen), men er under spredning.

Utbredelse

Stikkelsbærbladvepsen er utbredt over hele landet.

Vertplanter

Vertplanter er stikkelsbær og rips, men ikke solbær. På solbær forekommer nært beslektede arter (se "Forveksling" over).

Livssyklus

Stikkelsbærbladvepsen har vanligvis to generasjoner i året. Noen steder og visse år vil den nok kunne utvikle 3 generasjoner per år. De voksne svermer i mai og legger de hvite eggene langs bladnervene på undersiden av blad av stikkelsbær, særlig i nederste halvdel av buskene. 

Larvene klekker etter ca. en uke og er fullvoksne etter 4-5 uker. De forpupper seg inni kokonger i jorda. En ny generasjon svermer og legger egg i juli. Larvene av denne generasjonen er fullvoksne i august og overvintrer som puppe i jorda.

STADIUM Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des
Puppe
Voksen
Egg
Larve
Puppe
Voksen
Egg
Larve
Puppe

Skadevirkninger

Stikkelsbærbladveps er det mest skadelig insektet på stikkelsbær, og angrep er vanlig i usprøytete felt. Larvene gnager først små runde hull i bladene. I begynnelsen lever mange larver sammen på bladene der eggene ble lagt, men etter hvert sprer de seg til hele planten. Da gnages bladverket helt opp fra kanten slik at bare de største bladnervene blir stående igjen. Bærbuskene kan bli ribbet for blad i løpet av få dager. Snaugnagingen av bladverket svekker buskene, og både årets og neste års avling vil bli redusert eller utebli fullstendig.

Bekjempelse

De fleste bladveps er lette å bekjempe med et pyretroid. Fordi de fleste skadedyrmidler som brukes i bær vil ha effekt på bladveps, er det som regel bare i usprøytede og økologiske felt at bladveps er et problem. Det er viktig å merke seg at sprøyting kun bør skje dersom det faktisk er larver på plantene, og jo mindre larvene er ved sprøyting, jo bedre virkning og mindre skade blir det. Dokumenterte alternativer til sprøyting finnes i liten grad. I småhager kan det hjelpe å plukke, riste eller spyle larver av bærbuskene. Det er også antatt at arter som har kokonger i jorda under plantene kan bekjempes ved å forstyrre eller fjerne øvre jordlag, eller ved å ha høner i feltet, men vi har ikke sett noen dokumentasjon på dette.

Naturlige fiender

Vi kjenner ikke til norske studier av de naturlige fiendene til stikkelsbærbladveps og andre bladveps i bær, men generelt har bladveps mange typer naturlige fiender. Fugl kan spise larver, voksne og kokonger. Mus og spissmus er glade i kokongene - eller rettere sagt det som er inni kokongene. Rovinsekter som spiser larver er graveveps, maur og teger. Det er observert at steder med mye skogsmaur har lite planteveps, men siden maur også jager vekk bladlusfiender, er det usikkert om mye maur i bærfelt er en god ide. Den mest studerte gruppen naturlige fiender er snylteveps som angriper larver og kokonger. I en tysk undersøkelse var det for eksempel 8 snyltevepsarter som angrep larver og prepupper av stikkelsbærbladveps. En svensk undersøkelse fant imidlertid bare 3 arter, og ingen av dem var vanlige. Både virus, sopp, nematoder og bakterier angriper visse bladveps-arter, men vi har ikke funnet eksempler på kommersiell bruk av disse eller andre naturlige fiender mot bladvepsarter aktuelle i norske bær.

Se mer om bekjempelse av bladveps i Plantevernguiden.

Litteratur

Trandem, N. & Lønnve, O.-J. 2008. Hva vet vi om bladveps i norske bærvekster? Norsk frukt og bær 6 (2008), 12-15.

 

                        Publisert 3. februar 2009

 

 

Bilder


Nyklekte larver av stikkelsbærbladveps, merk tomme eggeskall langs bladnervene (Foto: N. Trandem, NIBIO)


Stikkelsbærbladveps larver (Foto: E. Fløistad NIBIO)


Skade av Stikkelsbærbladveps (Foto: E. Fløistad NIBIO)


Skade av stikkelsbærbladveps (Foto: E. Fløistad NIBIO)


Stikkelsbærbladveps larver (Foto: E. Fløistad Planteforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2021 NIBIO