NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 12.06.2021 18:09


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Veps - Årevinger        Planteveps        Bladveps        Syreveps

Syreveps

Taxonus glabratus

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
TROND HOFSVANG
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013
Den voksne syrevepsen er 5-8 mm lang og er glinsende blåsvart med rødgule bein. Larvene er grønne og blir 13-18 mm lange. Like før høsting kan larvene gnage ganger i fruktene hos eple. Gangene er runde og korte, 1-2 cm lange inn i eplet. Larvene til syreveps lever vanligvis inn i stenglene til planter i syrefamilien, for eksempel høymole. Godt ugrasrenhold i frukthagen reduserer problemet med syreveps.
  • Larve av syreveps (Foto: N. Trandem. NIBIO)

Utseende

Den voksne syrevepsen er 5-8 mm lang og er glinsende blåsvart med rødgule bein. Larvene er grønne og blir 13-18 mm lange.

Utbredelse

Østlandet, Sørlandet og Vestlandet.

Vertplanter

Eple, høymole og hønsegras.

Livssyklus

Syrevepsen overvintrer ofte som larve i stive frøstengler av høymole og i stengelene av vanlig hønsegras. I august/september borer larvene seg inn i stenglene der de neste vår forpupper seg. Den voksne syrevepsen flyr i juni og legger egg på høymole og hønsegras og andre nærtstående arter. Når larvene er ferdig utviklet i august, leter de seg fram til egnete overvintringssteder i de stive stenglene. I frukthager der undervegetasjonen er slått minst en gang om sommeren, er det få vedaktige stengler av disse to planteslagene om høsten.

Modne epler kan også tjene som et brukbart alternativ. Fra vertplantene i undervegetasjonen kryper larvene opp langs stammen på epletrærne eller over på greiner som når ned i plantedekket.

Skadevirkninger

Larvene "prøvesmaker" på epler ved å lage små hull inn under skallet. De velger ut de eplene som er mest modne som overvintringssted. Der lager de en ca. 2 cm lang gang inn i eplet. Nederst i gangen lager de et litt større hulrom, der larven snur og kryper ut mot inngangshullet og tetter dette med et lokk av avgnagd plantemateriale.

Bekjempelse

Godt ugrasrenhold i frukthagen reduserer problemet med syreveps.

Litteratur

Hesjedal, K. & Ystaas, S. 1985. Syreveps og saksedyr som skadegjerarar i frukthagen. Gartneryrket 75, 214-218.

                        Oppdatert 13. september 2013

Bilder


Larve av syreveps (Foto: N. Trandem. NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2021 NIBIO