Syreveps

Utseende

Den voksne syrevepsen er 5-8 mm lang og er glinsende blåsvart med rødgule bein. Larvene er grønne og blir 13-18 mm lange.

Utbredelse

Østlandet, Sørlandet og Vestlandet.

Vertplanter

Eple, høymole og hønsegras.

Livssyklus

Syrevepsen overvintrer ofte som larve i stive frøstengler av høymole og i stengelene av vanlig hønsegras. I august/september borer larvene seg inn i stenglene der de neste vår forpupper seg. Den voksne syrevepsen flyr i juni og legger egg på høymole og hønsegras og andre nærtstående arter. Når larvene er ferdig utviklet i august, leter de seg fram til egnete overvintringssteder i de stive stenglene. I frukthager der undervegetasjonen er slått minst en gang om sommeren, er det få vedaktige stengler av disse to planteslagene om høsten.

Modne epler kan også tjene som et brukbart alternativ. Fra vertplantene i undervegetasjonen kryper larvene opp langs stammen på epletrærne eller over på greiner som når ned i plantedekket.

Skadevirkninger

Larvene "prøvesmaker" på epler ved å lage små hull inn under skallet. De velger ut de eplene som er mest modne som overvintringssted. Der lager de en ca. 2 cm lang gang inn i eplet. Nederst i gangen lager de et litt større hulrom, der larven snur og kryper ut mot inngangshullet og tetter dette med et lokk av avgnagd plantemateriale.

Bekjempelse

Godt ugrasrenhold i frukthagen reduserer problemet med syreveps.

Litteratur

Hesjedal, K. & Ystaas, S. 1985. Syreveps og saksedyr som skadegjerarar i frukthagen. Gartneryrket 75, 214-218.

                        Oppdatert 13. september 2013