Frukttrebladveps

Utseende

Voksne frukttrebladveps er glinsende svarte og er ca. 5 mm lange. Larvene blir 6-8 mm lange. De er grønngule til gulaktig oransje, men dekket av oliven-svart, skinnende slim. Larvene har pæreformet kropp, avsmalnende mot bakenden. Hode og bein er tilbaketrukket i forkroppen.

Vertplanter

Frukttrebladveps angriper løvtrær og -busker, særlig pære, kirsebær, rogn og hagtorn. De kan også angripe asal, pil, mispel, roser og bringebær.

Livssyklus

Voksne flyr i slutten av mai og juni. Eggene blir deretter lagt i små snitt på undersiden av bladene, ofte flere på samme blad. Larvene lever på bladoverflaten på fullt utviklede blad og spiser på epidermis (bladoverhuden), men gnager sjelden hull helt gjennom bladet. Larvene er ferdig utviklet i juli. De forpupper seg deretter i små, svarte kokonger i jorda, ca. 10 cm under jordoverflaten. Voksne utvikles 1-2 uker etter forpupping. Det er vanligvis to, noen ganger tre generasjoner per år, larvene forekommer gjennom sommeren og tidlig høst. Reproduksjonen er partenogenetisk (uten befruktning/ jomfrufødsel), hvor hanner er svært sjeldne.

Symptomer/skade

Bladskadene (vindusgnag) er ofte omfattende, og kan svekke prydverdiene til løvtrær. Kraftige angrep forårsaker tidlig bladfall og påvirker veksten av planter i påfølgende sesong.

Bekjempelse

Frukttrebladveps betyr vanligvis lite som skadedyr på frukttrær, og det er derfor sjelden behov for tiltak. Ved store angrep kan det utføres samme tiltak som mot lindebladveps.

Litteratur

Alford D.V. 2012. Pests of Ornamental Trees, Shrubs and Flowers. A Colour Handbook, Second Edition. CRC Press. 480 s.

CABI 2019. Pear and cherry slugworm Caliroa cerasi. Plantwise Knowledge Bank.

                  Publisert 30. januar 2009