Askebladveps

Utseende

Den voksne askebladvepsen er helt svart, 7-8 mm lang, og har gjennomsiktige, mørke vinger med tydelig årenett. Larven er grønn, litt gulaktig og med et noe mørkere hode. Den har 8 par vorteføtter på bakkroppen og blir opptil 2 cm lang.

Utbredelse

Askebladvepsen har hatt masseangrep på ask i Oslo i 1980- og 1990-årene, og angrep har også forekommet langs kysten i sør, bl.a. i Fredrikstad, Grimstad og Kragerø.

Vertplanter

Askebladvepsen lever utelukkende på ask, bl.a. Fraxinus excelsior og F. angustifolia, men ikke F. americana.

Livssyklus

Eggene legges i små oppsvulmete lommer langs kanten av nye askeblad om våren. Larvene har 4 (♀) eller 5 (♂) larvestadier. Fullvoksne larver går ned i jorda i slutten av juni, hvor de overvintrer i en kokong. De forpupper seg i kokongen neste vår og klekker som voksne i slutten av april eller begynnelsen av mai. Den sterkeste svermingen av voksne askebladveps skjer mot slutten av mai.

Skadevirkninger

Larvene kan snaugnage bladverket helt men lar vanligvis bladstilkene stå igjen. Trærne kan bli snauspist på forsommeren, men overlever fordi de skyter nye blader utover sommeren.

Bekjempelse

Sverming av voksne askebladveps som har overvintret som pupper i jorda, kan registreres ved bruk av klekkekasser som plasseres oppå jorda under asketreet. Sverming kan ellers registreres ved hjelp av gule limfeller som henges i greinene på trærne. For askebladveps anbefales det å ta jordprøver om våren (mars-april) for å sjekke graden av parasittering før tiltak settes inn. Hvis det er mange parasitterte bladvepspupper (> 20 %), er kjemisk bekjempelse ikke nødvendig.

På små trær kan krona dekkes med insektnett (agrylduk) i den perioden bladvepsene svermer (fra begynnelsen av mai) slik at egglegging hindres. Insektnett kan også legges under trærne, godt tettet til i kantene, slik at veps som klekker fra puppene hindres i å fly opp i trærne. Håndplukking av larver og blader med egg kan også være en mulighet. Små og spinkle trær kan dessuten ristes over en presenning. Larver som da faller ned kan drepes. Videre kan man prøve å spyle trærne reine med vann med høyt trykk. Ellers kan en bred limring rundt stammen hindre larvene i å krype tilbake i trekrona hvis de har falt ned, og vil opp for å spise mer. Limringen hindrer dem også å krype ned til bakken når de skal forpuppe seg.

Kjemisk bekjempelse bør begrenses til planteskoler evt på små trær i grøntanlegg hvor det ikke ferdes folk/dyr. Mot larver som lever skjult i bladverket og som er vanskelig å treffe med sprøytevæska, vil et systemisk middel ha best effekt. Bekjempelse på store og godt etablerte trær er ikke nødvendig.

Litteratur

Fjelddalen, J. 1993. Tomostethus nigritus (Fabricius, 1804) og Macrophya punctumalbum (L., 1767) (Hym., Tenthredinidae). Insekt-Nytt 18 (2), 9-11. 

Gjems, L.S. 1996. Askebladveps (Tomostethus nigritus F.) i Oslo-området. Biologi og skade. Hovedoppgave, NLH. 56 pp.