NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 14.12.2018 16:33


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Veps - Årevinger        Planteveps        Bladveps        Roseskuddveps

Roseskuddveps

Ardis brunniventris

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
TROND HOFSVANG & ANETTE SUNDBYE
OPPDATERT:
24. mai 2018
Voksne roseskuddveps er svarte og ca. 6 mm lange. Den hvitgule larven blir opptil 12 mm. Hunnen legger egg i skuddspissene på roser om forsommeren (mai-juni). Larvene gnager seg inn i skuddspissene, slik at skuddene uthules og visner. Når larvene er ferdig utvokst, gnager de seg ut av skuddet og kryper ned i jorda hvor de overvintrer. De forpupper seg neste vår.
  • Skade av roseskuddveps på rose (Foto: E. Fløistad, NIBIO)

Utseende

Voksne roseskuddveps er sorte, 5- 6,5 mm lange med gulhvite bein og grålige vinger. Larvene er gulhvite med lysebrunt hode og opptil 12 mm lange.

Utbredelse

Arten er vanlig og finnes utbredt i Sør-Norge.

Vertplanter

Roseskuddveps angriper roser. Særlig remonterende roser kan bli kraftig angrepet.

Livssyklus

Roseskuddveps har én generasjon i året. Hunnene legger egg enkeltvis i skuddspissene på unge toppskudd i mai/juni. Eggene klekker etter noen få døgn. Larven spiser litt overflatisk før den gnager seg inn i roseskuddet. Det er vanligvis kun 1 larve per skudd. I løpet av ca. 3 uker borer den seg 3-4 centimeter innover før den forlater skuddet gjennom et lite utgangshull. Fullvoksne larver slipper seg ned på bakken, overvintrer i jorda og forpupper seg neste vår.

Symptomer/skade

Gnagingen og uthulingen av skuddet skjer om våren og forsommeren. Tidlige symptomer er inngangshull i skuddspissen med brunsvarte ekskrementer. Senere vises også ett utgangshull lengre ned på skuddet. Skuddene slutter å vokse, blir hengende slapt ned og visner. Det blir dermed redusert og sein blomstring. Tilveksten hos unge roser påvirkas kraftig fordi visning av toppknopper forårsaker utvikling av sideskudd. Dette er spesielt alvorlig for grunnstammer i planteskoler som kun skal ha en stamme.

Bekjempelse

Fjern og brenn angrepne skudd mens larvene er inne i skuddene, dvs. i mai og juni.

Generelt er kjemisk bekjempelse vanskelig og lite effektivt mot roseskuddveps. Kontaktvirkende midler kan brukes mot voksne som svermer i mai-juni. Systemiske midler kan brukes mot nyklekte larver før skuddet visner.

Kjemiske midler og insektsåper/-oljer som er tillatt i prydplanter på friland kan brukes i roser, men preparatene bør brukes med forsiktighet, fordi roser er mer følsomme for sprøytemidler enn andre prydplanter.  På grunn av skiftende kulturbetingelser i løpet av dyrkingssesongen, og fordi ulike rosesorter reagerer forskjellig på kjemiske midler, anbefales prøvesprøyting på enkeltplanter.  Forsett eventuelt behandlingen etter et par døgn dersom ingen skade vises på plantene.

Vær oppmerksom på at nytteorganismer som finnes naturlig i beplantningene (f.eks snylteveps, gallmygg, marihøner, gulløyer og nyttesopp) kan være effektive mot ulike skadedyr, men drepes ofte ved bruk av kjemiske plantevernmidler.

Litteratur

Bergqvist, E.B. 2010. Steklar som angiper rosor. SLU, Sveriges Lantbruksuniversitet. 42 s. 

 

Bilder


Skade av roseskuddveps på rose (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2018 NIBIO