NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 29.03.2024 14:52


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Stilksporesopp        Skivesopp        Honningsopp

Honningsopp

Armillaria spp

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Sundheim, L. & Talgø, V.
OPPDATERT:
Før november 2013

Honningsoppen har om lag 700 vertplanter. Gulning av bar eller bladverk og hvite flak av soppvev mellom barken og veden er de første symptomene. Honningsoppen danner også mørke, skolisselignende rhizomorfer (sopptråder) med vekstpunkt i enden. De er først lyse, men mørkner og kan forveksles med røtter. Honningsoppen ødelegger kambiumlaget under barken, ringer og dreper angrepne trær. Om høsten danner honningsoppen hattsopper i tette knipper med sammenvokste stilker nederst.

Rhizomorfer er viktigste spredningsvei for å smitte ny vegetasjon. Ved planting av juletrær er det viktig å fjerne infiserte stubber og røtter før planting. Ved angrep på enkeltplanter må plantene fjernes sammen med mest mulig av røttene.

  • Honningsopp på gammel stubbe (Foto: V. Talgø, Bioforsk)
  • Honningsopp på eik (Foto: V. Talgø, Bioforsk)
  • Honningsopp på eik (Foto: V. Talgø, Bioforsk)
  • Rhizomorfar av honningsopp (Foto: V. Talgø, Bioforsk)

Utbredelse

Tre arter av honningsopp finnes i Norge. Skoghonningsopp (Armillaria borealis) er vanlig i hele landet. Hagehonningsopp (A. cepistipes) forekommer vanlig i Sør-Norge. Mørk  honningsopp (A. ostoya) er funnet på Sørlandet og Østlandet.

Vertplanter

Honningsoppen har om lag 700 vertplanter. Her i landet er det funnet angrep av honningsopp på bartrær (edelgran, furu, gran, sypress, thuja) og løvtrær (asal, bjørk, bøk, kirsebær, lønn, poppel, pil, rogn, syrin, søyleeik). Det har også vært angrep av soppen på jordbær og pipeholurt. Skadene er størst i skogsbestand av vanlig gran.

Overlevelse og spredning

Rhizomorfer er viktigste spredningsvei for å smitte ny vegetasjon. Kontakt mellom angrepne og friske røtter og sporer produsert av fruktlegemer er to andre metoder for smitting av friske planter.

Et individ av honningsoppen kan bli veldig stort og gammelt. I et naturområde i delstaten Utah i USA finnes det en flere tusen år gammel honningsopp som dekker et areal på 10 kvadratkilometer.

Symptomer/skade

De første symptomene er gulning av bar eller bladverk. Om en skjærer i barken på angrepne trær ved stammebasis blir hvite flak av soppvev synlig mellom barken og veden. Soppen danner også skolisselignende rhizomorfer (sopptråder) med vekstpunkt i enden. De er først lyse, men mørkner og kan forveksles med røtter. Rhizomorfene vokser i nettverk under barken på røtter og nedre deler av stammen og radiært utover i bakken. Honningsoppen ødelegger kambiumlaget under barken, ringer og dreper angrepne trær.

Om høsten danner honningsoppen hattsopper i tette knipper med sammenvokste stilker nederst. Selve hatten er hvelvet, flat eller bølget, lysebrun med olivenskjær, mørkere i sentrum med mørke skjell. Skivene på undersiden er avrundet, hvite som unge og blir rosabrune, svartflekket med alderen. Stilken er slank, lys okergul og har en hvit ring med gul kant.

I noen soppbøker omtales honningsopp som matsopp, forutsatt at den avkokes. Men det forekommer forgiftningstilfeller også etter avkoking, så honningsopp hører til blant giftsoppene.

Bekjempelse

Plantinger på gammel skogsmark er ekstra utsatt for angrep av honningsopp som overlever i rester av smitta trær. Ved planting av juletrær er det viktig å fjerne infiserte stubber og røtter før planting. Ved angrep på enkeltplanter må plantene  fjernes sammen med mest mulig av røttene.

Tiltak ved bruk av bark og flis til dekking mot ugras

Dersom barken og flisa ikkje er varmkompostert, kan honningsopp (Armillaria spp.) fylgja med på lasset.

  • Sjukt plantemateriale må ikkje kuttast opp til flis for direkte bruk i grøntanlegg.
  • Bruk aldri ubehandla bark direkte frå sagbruk.
  • Bruk berre flis og bark som er skikkeleg varmkompostert.
  • Hagar og anlegg på nyrydda skogsmark er utsette for honningsopp. Det er difor viktig med grundig ryddearbeid før planting. Infiserte stubbar og røter som til dømes vert lagt som fyllmasse i søkk i terrenget, utgjer ein stor smittefare.
  • Ved angrep av honningsopp må dei sjuke plantene og mest mogleg av røtene og rhizomorfane gravast opp og fjernast (helst brennast). 
  • Unngå å planta mottakelege vekstar på same staden som det har stått planter med honningsopp. Ettersom honningsopp har eit utal med vertplanter, er truleg ein periode med grasdekke mest gunstig. Etter nokre år utan gamle rotrestar eller nye vertplanter vil soppen dauda ut.
  • Planter som er tørkestressa, såra eller svekka av andre grunnar, er mest mottakelege for honningsopp. Det er difor viktig å halda plantene i jamn, god vekst og bruka planter som er tilpassa klimaet på veksestaden.

                              

Litteratur

Talgø, V., Herrero, M. L., Toppe, B., Sletten, A., Stensvand, A. 2006. Soppsjukdommer på gran 1. Rotkjuke, honningsopp og eggsporesopp. Skogeieren 2006 (7/8): 14-15.

Talgø, V., Stensvand, A. 2007. Honningsopp i grøntanlegg.

Fagus Fakta 4 (12/2007): 2 s.

                         Oppdatert 8. juni 2010

Bilder


Honningsopp på gammel stubbe (Foto: V. Talgø, Bioforsk)


Honningsopp på eik (Foto: V. Talgø, Bioforsk)


Honningsopp på eik (Foto: V. Talgø, Bioforsk)


Rhizomorfar av honningsopp (Foto: V. Talgø, Bioforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO