NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 29.03.2024 02:26


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Nebbmunner        Teger        Bladteger

Bladteger

Miridae

NYTTEORGANISME
SKREVET AV:
Trond Hofsvang
OPPDATERT:
Før november 2013

Til denne familien hører de fleste skadetegene. De viktigste er  Håret engtege (Lygus rugulipennis), hagetege (Lygocoris pabulinus), epletege (Plesiocoris rugicollis) og grønn frukttege (Ortholylus marginalis). Mange arter er likevel rovinsekter, mens andre lever både av plantesaft og animalsk føde. Både nymfer og voksne teger er vanligvis svært aktive. Hunnene stikker eggene sine inn i plantevevet med hjelp av leggebrodden. For arter som overvintrer som egg på lauvtrær og busker, blir eggene ofte stukket inn under barken. Flere av de artene som legger eggene sine om våren og sommeren, stikker eggene sine inn ofte i midtnerven på undersiden av bladet. De ulike artene kan være vanskelige å skille fra hverandre. I de første nymfestadiene er de ofte grønne, og mange arter er som voksne gulgrønne eller gulbrune på farge. Individer av samme art kan i tillegg ha stor variasjon i fargen. Bladtegene mangler punktøyne, ocelli. Utviklingen fra egg til voksen går via 5 nymfestadier. Forskjellen i størrelse mellom de ulike artene varierer fra ca.1,5 -15 mm, men de viktige artene i en frukthage er mindre enn 8 mm.

Nymfene kan skade både unge skudd og frukter. Skaden viser seg som små hull i bladene og som deformerte frukter med korkdanning. Skadeterskel i eple ligger på 3-5 nymfer i bankeprøve eller 1 skadd vekstpunkt av 100 skudd.

En dansk nettside gir en god oversikt over bladteger:

http://www.miridae.dk/ 

 

Bekjempelse

 

Litteratur

Hesjedal, K. 2004. Underorden Heteroptera Teger. pp. 60-97 in Edland, T. Sugande skade- og nyttedyr i frukthagar. Grønn kunnskap Vol. 8 Nr. 4.

VIPS 

                          Oppdatert 14. september 2013

Nært beslektet

Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO