NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 28.03.2024 20:11


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Sommerfugler        Viklere        Grå knoppvikler

Grå knoppvikler

Hedya nubiferana

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Trond Hofsvang
OPPDATERT:
15. november 2019
Grå knoppvikler overvintrer som unge larver. Om skade: se stor fruktbladvikler.
  • Grå knoppvikler (Hedya nubiferana) (Foto: E. Fløistad, NIBIO)
  • Grå knoppvikler (Hedya nubiferana) puppeskall (Foto: E. Fløistad, NIBIO)

Utseende

Den voksne vikleren er gråspraglet med en lys flekk bak på forvingene. Den er 10 mm lang og har et vingespenn på 15-21 mm. Som ung er larven lys gulgrå med mørkt hode. Den fullvoksne larven er grå-olivengrønn med store svarte hårvorter. Også hodekapselen, nakke- og analskjoldet, analkammen og brystbeina er svarte. Den er 18-20 mm lang.

Utbredelse

Grå knoppvikler er utbredt i alle fruktstrøk i Norge.

Vertplanter

Frukttrær.

Livssyklus

Grå knoppvikler flyr om natten og legger egg i juni-juli. Eggene legges enkeltvis eller i små grupper, hovedsakelig på undersiden av bladene. De klekker etter ca. 2 uker, og larvene lever i flere uker før de gjemmer seg bort for overvintring. Overvintrer som ung larve. Den søker fram til en barksprekk eller inn under et knoppskjell der den spinner en solid kokong rundt seg for å overvintre.

Litteratur

Edland, T. 1998 (red.). Skade og skadegjerarar i frukt. Planteforsk Plantevernet.

 

                  Publisert 26. januar 2009

 

Bilder


Grå knoppvikler (Hedya nubiferana) (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Grå knoppvikler (Hedya nubiferana) puppeskall (Foto: E. Fløistad, NIBIO)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO