NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 28.03.2024 11:40


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Nematoder        Nematoder        Enoplia        Dorylaimida        Dorylaimoidea        Longidoridae        Nålnematoder

Nålnematoder

Longidorus elongatus

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Bonsak Hammeraas & Ricardo Holgado
OPPDATERT:
Før november 2013

Skadene av nålnematoder diagnostiseres sikrest på rotsymptom og gjennom påvisning av nematoder i jordprøver. Nematodeangrep gir dårlig vekst og plantedekning, redusert avling og lite antall utløpere.  Bruk av sertifisert plantemateriale er et svært viktig forebyggende tiltak. Vekstskifte er viktig, og planter som er gode vertplanter for nålnematoder må unngås i skifte med jordbær.

  • Nålenematoder på jordbær (Foto: B. Harmmeraas, Bioforsk)
  • Nålenematoder på jordbær (Foto: B. Harmmeraas, Bioforsk)

Utseende

Tynne trådformete små nematoder som ikke kan sees med det blotte øyet. Nålnematoden Longidorus elongatus er vår lengste planteskadelige nematode med en kroppslengde på hele 4-7 mm. Ved mistanke om smitte kan planteprøver sendes til Bioforsk Plantehelse for diagnose.

Vertplanter

Nålnematoden L. elongatus har mange vertplanter. Planter som skades er merket med stjerne.

Gode vertplanter er bærvekster (jordbær*, markjordbær*, rips*, solbær*), gras kløver m.m. (engsvingel, engrapp, raigras*, hundegras, tunrapp, rødkløver), korn og oljevekster (hvete, bygg, ryps), grønnsaker og potet (kepaløk*, purre*, potet (?), hagebønne, brunbønne, tomat, knollselleri*, blomkål, kålrot, rødbeter*) og ugras (vassarve, meldestokk, gjetertaske).

Middels gode vertplanter: timotei, bladfaks, kepaløk*, purre*, potet (?), hagebønne, hvitkål, salat, åkersvineblom, pengeurt og tunbalderbrå.

Dårlige vertplanter: bringebær, timotei, erter, gul lupin, rug, havre, hvitkål, gulrot* potet (?) og rabarbra.

Dyrking av gode vertplanter gir oppformering av nematodene. Planter som er klassifisert som middels, vedlikeholder nålnematodens populasjonsnivå, mens dårlige vertplanter leder til reduksjon av nematodetettheten. Grensen mellom gode, middels og dårlige vertplanter er flytende, da plantenes status som vert avhenger av sort, jordtype, klima, nematodepopulasjon m.m.

Livssyklus

Av de to arter av nålnematoder som finnes i Norge er det Longidorus elongatus som er den mest utbredte skadegjøreren. L. elongatus angriper planterøttene fra utsiden. Navnet nålnematoder kommer av den lange, tynne og nållignende munnbrodden. Ved angrep stikker nematoden munnbrodden dypt inn i rotspissen til den når vekstpunktet. Her skapes tilvekstforandringer som fører til økt næringsinnhold og vevsmasse i rotspissen. L. elongatus har sannsynligvis en generasjon pr. år og kan leve i 3-4 år. Sandjord gir gode utviklingsmuligheter til nematoden. Nålnematoder kan påtreffes dypt nede i jordprofilen. Mer enn halvparten av populasjonen kan være under 30 cm dybde.

Symptomer/skade

Skadene av nålnematoder diagnostiseres sikrest på rotsymptom og gjennom påvisning av nematoder i jordprøver. Nematodeangrep gir dårlig vekst og plantedekning, redusert avling og lite antall utløpere. Røttene til angrepne planter er mørke og avstumpet med oppsvulmete og ofte kølleformete rotspisser. Skaden ses ofte flekkvis fordelt i feltet, hvor også ugras får gode vekstforhold. Skadene kan synes uforklarlige særlig i situasjoner med god nærngsstatus og gode dyrkingsforhold.

Bekjempelse

Riktig dyrkingsstrategi er den eneste måten for en jordbærdyrker å kunne leve med nålnematoden L. elongatus. Bruk av sertifisert plantemateriale er et svært viktig forebyggende tiltak mot at areal blir smittet av nålnemtoder. Skader fra nålnematoder oppstår først og fremst ved ensidig jordbærdyrking. Vekstskiftet må utformes slik at systemet reduserer populasjonen av nematoder til under 2-3 individer pr. 250 gram jord før planting av jordbær. Jordprøvetaking for nematoder bør alltid gjøres før nye felt etableres.

Litteratur

Røen, D., Brandsæter, L.O., Birkenes, S.M., Jaastad, G., Nes, A., Trandem, N. & Stendsvand, A. 2008. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 4 - Frukt og bær. Bioforsk Fokus 3 (7). 210 pp.

                      Oppdatert 15. april 2011

Nært beslektet

Bilder


Nålenematoder på jordbær (Foto: B. Harmmeraas, Bioforsk)


Nålenematoder på jordbær (Foto: B. Harmmeraas, Bioforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO