NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 28.03.2024 18:23


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Sopp        Sekksporesopp        Putesopp        Mjølauke

Mjølauke

Claviceps purpurea

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Leif Sundheim
OPPDATERT:
Før november 2013

Hornforma hvileknoller vokser fram i stedet for frø i grasblomsten. Hvileknollene er giftige, og kan være en helserisiko for beitedyr. Moderne renseutstyr for korn gjør at hvileknollene ikke kommer med matkorn eller fôrkorn. Direkte bekjempelse av mjølauke er ikke aktuelt.

Vertplanter

Korn og mange grasarter, blant annet raigras, svingel, hundegras, timotei, bladfaks, rapp, reverumpe, er mottakelige for mjølauke.

Overlevelse og spredning

Hvilknollene drysser ned på bakken og ligger i hvile gjennom vinteren. Neste vår vokser det opp fra hvileknollene trådlignende stilker med en kule i toppen. Kulene, som er på størrelse som knappenålshoder, inneholder fruktlegemer. De kaster askosporer som smitter blomster av korn og gras. Etter blomstring danner soppen et lysbrunt belegg i aks eller topp av gras. Konidier som produseres i belegget spres med insekter eller vannsprut i regnvær og smitter nye planter.

Symptomer/skade

Hornforma hvileknoller vokser fram i stedet for frø i grasblomsten. I korn og grasarter med store frø kan hvileknollene bli opptil 18 mm lange, mens i timotei og andre arter med små frø stikker de 2 - 4 mm lange hvileknollen bare så vidt ut av akset.

Hvileknollene som dannes i topp og aks av korn og grasarter inneholder giftige alkaloider. Derfor kan sterkt nedsmitta gras være en helserisiko for beitedyr. Moderne renseutstyr for korn gjør at kvileknollene ikke kommer med matkorn eller fôrkorn.

Bekjempelse

Såvare uten innblanding av hvileknoller er viktigste tiltaket mot mjølauke. Direkte bekjempelse er ikke aktuelt.

                       Oppdatert 29. april 2011

 


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO