Skulpegallmygg

Utseende

De voksne skulpegallmyggene er bare 1-2 mm lange, og de nyklekte hunnene har en iøynefallende rød bakkropp. Larvene blir 3-4 mm lange. De mangler bein og tydelig hode. Fullvoksne larver overvintrer i en 1,5-2 mm hvit kokong i jorda.

Utbredelse

Østlandet og Sørlandet

Vertplanter

Oljevekster (raps og ryps)

Biologi

Skulpegallmygg overvintrer som fullvoksen larve i en hvit kokong i jorda ved en dybde på 3 cm (av og til 6-7 cm). Der kan den ligge fra ett til flere år. I Sverige har skulpegallmygg vist seg å ha 3-4 generasjoner i året.

Den første generasjonen av voksne skulpegallmygg klekkes i mai-juni, og disse legger egg i høstoljevekster. Den andre generasjonen legger egg i våroljevekster i begynnelsen av juli, og omtrent en måned senere forekommer ytterligere en sverming. Eggleggingen kan da skje i sent utviklede våroljevekster. Hunnene bruker hull i skulpene som skulpesnutebillene har boret, for å komme inn og legge egg.

Larvene ernærer seg inne i skulpene og disse visner, deformeres og sprenges opp slik at frøene faller ut. Omtrent 14 dager etter egglegging forlater larvene skulpen og spinner seg inn i en kokong i jorda. Etter ytterlige 15 dager klekkes de voksne myggene.

Parringen skjer i nærheten av klekkeplassen, mens eggleggingen som oftest skjer i et annet felt. Skulpegallmygg kan fly opptil flere kilometer, og de orienterer seg ved hjelp av luktstoffer som plantene gir fra seg. Vindretningen blir dermed avgjørende for hvor lett myggen finner fram til et felt.

Bekjempelse

I konvensjonell dyrking er det foreslått flere strategier for å begrense skadene av skulpegallmygg. En strategi er å drepe skulpesnutebillen så snart den opptrer i feltet for å hindre den i å lage hull der skulpegallmyggen kan legge egg. Dette er imidlertid en dårlig strategi i og med at skulpesnutebillen har en lang innflyvningsperiode. En annen strategi er å bekjempe skulpegallmyggen før den rekker å legge egg i hullene som skulepesnutebillen lager. En tredje strategi er å rette bekjempning mot de nyklekte larvene av skulpegallmyggen akkurat i det blomstringen er avsluttet. Både parasittoider og løpebiller hører til blant skulpegallmyggens naturlige fiender, og det er gjort noe forskning i utlandet på hvordan en kan legge til rette for at disse skal kunne gjøre en best mulig jobb.

I Sverige viser en til at forekomsten av skulpegallmygg ofte er kraftig overvurdert, og dersom det er angrep, er dette klart større i kantene. Konvensjonelle dyrkere anbefales derfor å behandle først og fremst langs kantene av åkeren.

Litteratur

Brandsæter, L.O., Mangerud, K., Birkenes, S.M., Brodal, G. & Andersen, A. 2009. Plantevern og plantehelse i økologisk landbruk. Bind 3 - Korn, oljevekster og kjernebelgvekster. Bioforsk Fokus Vol. 4, Nr. 4, 197 pp.