Asiatisk askepraktbille

Utseende

De voksne billene er metallisk grønne og 7-15 mm lange. Eggene er avflatet ovale (1 × 1,5 mm) med kremhvit farge som gulner med alderen. Larvene er slanke og noe avflatet og de utvokste larvene varierer fra 26 til 36 mm i lengde. Fargen er perlehvit med lysebrunt hode. Larvegangene danner et meandrerende mønster under stammebarken. Før larven forpupper seg, har den et prepuppe-stadium hvor de hviler og ligger i en J-form under stammebarken. Puppen ligner den voksne i fasong og er 13-18 mm lang. Puppefargen er kremhvit, men blir mørkere under utviklingen mot voksen. Etter forpupping spiser den voksne billen seg ut gjennom barken og etterlater et D-formet utboringshull med diameter 2-4 mm.

Asiatisk askepraktbille kan forveksles med løvpraktbille (Agrilus viridis), bjørkepraktbille (Agrilus betuleti), amerikansk bjørkepraktbille (Agrilus anxius), samt andre arter i slekten Agrilus.

Symptom

Angrep starter i toppen av asketrær og gir gule blader og løvfall. Når populasjonstettheten øker, og angrepet sprer seg nedover stammen, kan man finne sprekker og deformert bark. Larvene har «trekantformede» kroppsledd og lager meandrerende larveganger under barken. Billene lager karakteristiske D-formede utgangshull i barken med diameter 2-4 mm. Treet dør etter tre år med angrep.

Vi har ingen praktbiller som angriper asketrær i Norge i dag, og det er således mindre mulighet for forveksling med andre praktbillearter.

Utbredelse

Asiatisk askepraktbille stammer fra Kina, Nord- og Sør-Korea, Mongolia og Russlands fjerne østen, og det finnes også ubekreftede funn i Japan og Taiwan (Herms & McCullough 2014). Arten er etablert i USA, Canada og Europeisk Russland.

Vertplanter

Asiatisk askepraktbille fullfører bare utviklingen i trær av oljetrefamilien. Den er mindre patogen i det østlige Asia, hvor larvene hovedsakelig utvikler seg i stressede trær av Fraxinus chinensis (syn. F. rhynchophylla, F. lanuginosa og F. mandshurica) ( Baranchikov et al. 2008). Den er imidlertid en tredreper der den er innført i Europa og Nord-Amerika. I USA og Canada dreper den rødask (Fraxinus pennsylvanica), kvitask (F. americana) og svartask (F. nigra). I Europeisk Russland dreper asiatisk askepraktbille også den samme arten av ask som vi har i Norge, vanlig ask (F. excelsior). Asiatisk askepraktbille angriper dessuten oliventre (Olea europaea) (Don Cipollini upublisert) og Chionanthus virginicus (Peterson & Cipollini 2016).

Arter av Ulmus, Juglans og Pterocarya har tidlig vært oppført som vertplanter, men en tror nå at asiatisk askepraktbille ikke fullfører livssyklus på disse artene (Maria L. Chamorro et al. 2015).

Overlevelse og spredning

Det er uvisst hvordan asiatisk askepraktbille først ble introdusert til Michigan i USA, men man tror billen ble introdusert tidlig på 90-tallet via pakkemateriale (paller og kasser eller liknende) laget av infiserte asketrær fra kina (Cappaert et al. 2005; Herms & McCullough 2014). Det er også uavklart hvordan den ble introdusert til Moskva, hvor den ble funnet på ask (F. pennsylvanica) i byparker og gater (Baranchikov et al. 2008). Det er foreslått at den ble introdusert med levende asketrær eller pakkemateriale fra Kina, eller muligens også Nord-Amerika tidlig på 90-tallet (Izhevskii & Mozolevskaya 2010).

Siden første påvisning i USA i 2002 har asiatisk askepraktbille spredt seg til 29 amerikanske stater og to kanadiske provinser (emeraldashborer.info 2017). Asiatisk askepraktbille er en dyktig flyver som gjerne flyr mange hundre meter og har i forsøk flydd 1,7 km. Spredningen på ca. 20 km per år i USA og Russland har trolig også vært hjulpet av mennesker (for eksempel frakt av ved). Det er vist i forsøk at amerikansk askepraktbille kan overleve oppflising av asketømmer (McCullouch et al. 2007), noe som gjør handel med løvtreflis til en mulig smittevei.

I Russland har asiatisk askepraktbille spredt seg over 400 km fra Moskva hvor den opprinnelig ble oppdaget i 2003 og nærmer seg nå grensen til Hviterussland. Det kan forventes at asiatisk askepraktbille vil nå EU-land innen få år og at den vil gjøre stor skade på asketrær i Europa.

Livssyklus

Asiatisk askepraktbille kan legge opp til 200 egg per hunn. De første eggene legges i toppen av treet i sprekker i barken på soleksponert asketrær. Larvene gnager seg gjennom ytterbarken og inn til kambium, hvor larven lager meandrerende ganger før den går inn i yteveden for å forpuppe seg. Voksne askepraktbiller kommer ut av stammen i mai-juni gjennom karakteristiske D-formete utgangshull og lever i 3-6 uker. Livssyklusen tar ett til to år avhengig av temperatur.

Skadevirkninger

Angriper og dreper friske asketrær av amerikansk og europeisk opprinnelse.

Tiltak

Asiatisk askepraktbille er en alvorlig karanteneskadegjører, og det vil bli satt i gang bekjempelse og tiltak for å hindre videre spredning om den blir påvist i Norge. Om mulig skal skadegjøreren utryddes.

Ved mistanke om smitte av karanteneskadegjørere må man varsle Mattilsynet.

Litteratur

Baranchikov, Y., Mozolevskaya, E., Yurchenko, G. & Kenis, M. (2008). Occurrence of the emerald ash borer, Agrilus planipennis in Russia and its potential impact on European forestry. EPPO Bulletin 38: 233-238.

Cappaert, D., McCullough, D. G., Poland, T. M. & Siegert, N. W. (2005). Emerald Ash Borer in North America: A Research and Regulatory Challenge. American Entomologist, 51 (3): 152-165.

emeraldashborer.info. (2017). Nettside, tilgjengelig her: http://www.emeraldashborer.info/.

Herms, D. A. & McCullough, D. G. (2014). Emerald ash borer invasion of north america: history, biology, ecology, impacts, and management. Annu Rev Entomol, 59: 13-30.

Izhevskii, S. S. & Mozolevskaya, E. G. (2010). Agrilus planipennis Fairmaire in Moscow ash trees. Russian Journal of Biological Invasions, 1 (3): 153-155.

Maria L. Chamorro, Eduard Jendek, Robert A. Haack, Toby R. Petrice, Norman E. Woodley, Alexander S. Konstantinov, Mark G. Volkovitsh, Xing-Ke Yang, Vasily V. Grebennikov & Lingafelter, S. W. (2015). Illustrated guide to the emerald ash borer Agrilus planipennis Fairmaire and related species (Coleoptera, Buprestidae): Pensoft.

                    Publisert: 20. april 2017