NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 18.04.2024 13:11


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Dyreriket        Insekter        Biller        Polyphaga        Praktbiller        Praktbiller        Smalpraktbiller        Amerikansk bjørkepraktbille

Amerikansk bjørkepraktbille

Agrilus anxius

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
Bjørn Økland & Daniel Flø
OPPDATERT:
25. april 2017
Amerikansk bjørkepraktbille (Buprestidae) er en art som kan drepe bjørk og som kan påføre stor økonomisk og økologisk skade i bjørkeskog. Arten hører hjemme i USA og sørlige Canada hvor den angriper syke eller stressede bjørketrær, men forsøk har vist at arten dreper friske europeiske og asiatiske arter av bjørk innen få år. Amerikansk bjørkepraktbille er en alvorlig karanteneskadegjører i Norge og skal om mulig utryddes om den blir påvist i Norge.
  • Puppe av amerikansk bjørkepraktbille i bjørkeved (Foto: D.G. Nielsen, Bugwood.org)
  • Larveganger til amerikansk bjørkepraktbille (Foto: W. Cranshaw, Bugwood.org)
  • Voksen bille og utboringshull på bjørkestamme (Foto: S. Katovich, Bugwood.org)

Utseende

De voksne billene er metallisk-olivengrønne, hvor hunnene er 8-12 mm og hannene 6-9 mm lange. Eggene er avflatet ovale (1 × 1,5 mm) med kremhvit farge som gulner med alderen. Larvene er slanke og noe avflatet og varierer fra 2 til 20 mm lengde. Fargen er perlehvit med lysebrunt hode, og enden av larvekroppen har to korte, brune piggstrukturer. Larvegangene danner et mer eller mindre regulært sikksakk-mønster under stammebarken. Puppen ligner den voksne i fasong, og fargen er kremhvit og mørkner under utviklingen mot voksen pigmentering. Etter forpupping spiser den voksne billen seg ut gjennom barken og etterlater et 3 mm vidt D-formet utboringshull.

Amerikansk bjørkepraktbille kan forveksles med bjørkepraktbille (Agrilus betuleti), løvpraktbille (Agrilus viridis), asiatisk askepraktbille (Agrilus planipennis), samt andre arter i slekten Agrilus.

Symptom

Angrep starter i toppen av bjørketrær og gir gule blader og løvfall. Når populasjonstettheten øker og angrepet sprer seg nedover, kan man finne sprekker og deformert bark på stammen. Det er larvestadiet som gir mest skade, og larvegangene er karakteristisk ved å danne et sikksakk-mønster under stammebarken og kan i mange tilfeller være synlig som en sikksakk bulk utenpå barken. Billene lager karakteristiske 3 mm D-formede utgangshull i barken. Treet dør etter to til tre år med gjentatte angrep.

Utbredelse

Amerikansk bjørkepraktbille hører hjemme i USA og Canada og er utbredt der det finnes bjørk.

Vertplanter

Amerikansk bjørkepraktbille angriper alle bjørkearter som hører naturlig hjemme i USA og Canada med unntak av dvergbjørk (Betula nana). Angrepne arter omfatter papirbjørk (B. papyrifera), B. lenta, gulbjørk (B. alleghaniensis), B. populifolia, B. occidentalis, B. platyphylla og svartbjørk (B. nigra). Det viser seg at bjørkearter fra andre kontinenter er svært utsatt for angrep av amerikansk bjørkepraktbille når de har vært plantet i USA, slik som hengebjørk (Betula pendula), dunbjørk (B. pubescens), B. maximowicziana. B. szechuanica og himalayabjørk (B. utilis). Eksperimenter viste at dødeligheten var 100 % for våre vanligste bjørkearter, hengebjørk og dunbjørk (Nielsen m.fl. 2001).

Livssyklus

Voksne amerikansk bjørkepraktbiller kommer ut av stammen i mai eller juni, og de voksne billene legger egg i sprekker på barken. Larvene gnager seg gjennom barken og lager meandrerende ganger under barken før de borer seg inn i yteveden og forpupper seg på høsten. Amerikansk bjørkepraktbille kan ha ett- eller toårig livssyklus.

Overlevelse og spredning

Amerikansk bjørkepraktbille kan overleve i produkter av bjørk som importeres fra Nord-Amerika. Den kan importeres med levende bjørketrær, tømmer og ved av bjørk, eller i treflis som inneholder bjørk som kommer fra USA eller Canada.

Skadevirkninger

Amerikansk bjørkepraktbille angriper og dreper friske europeiske og asiatiske bjørketrær. Den kan gi omfattende skader på bjørkeskog i Europa og Asia om den blir innført (Økland m.fl. 2012).

Tiltak

Amerikansk bjørkepraktbille er en alvorlig karanteneskadegjører, og det vil bli satt i gang bekjempelse og tiltak for å hindre videre spredning om den blir påvist i Norge. Om mulig skal skadegjøreren utryddes. Arten kan være svært vanskelig å påvise i importlaster av treprodukter, og det er vanskelig å oppdage angrepne trær i tide siden angrep starter i trekronene (Økland m.fl. 2012).

Ved mistanke om smitte av karanteneskadegjørere må man varsle Mattilsynet.

Litteratur

Nielsen, D. G., Muilenburg, V. L. & Herms, D. A. (2011). Interspecific variation in resistance of Asian, European, and North American birches (Betula spp.) to bronze birch borer (Coleoptera: Buprestidae). Environmental Entomology, 40 (3): 648-53.

Økland, B., Haack, R.A. & Wilhelmsen, G. 2012. Detection probability of forest pests in current inspection protocols - A case study of the bronze birch borer. Scandinavian Journal of Forest Research 27: 285-297.

                         Publisert: 20. april 2017

 

Nært beslektet

Bilder


Puppe av amerikansk bjørkepraktbille i bjørkeved (Foto: D.G. Nielsen, Bugwood.org)


Larveganger til amerikansk bjørkepraktbille (Foto: W. Cranshaw, Bugwood.org)


Voksen bille og utboringshull på bjørkestamme (Foto: S. Katovich, Bugwood.org)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet. Bilder i Plantevernleksikonet kan kopieres og brukes dersom de er fra NIBIO-/Bioforsk-/Planteforsk-ansatte, og det refereres til rett kildehenvisning, f.eks.: "Foto: ... fra Plantevernleksikonet, E. Fløistad, NIBIO".

NIBIO har ikke økonomisk ansvar for tap som måtte oppstå ved bruk av tjenesten.

Plantevernleksikonet © 2024 NIBIO