NIBIO-logo

Logo Plantevernleksikonet

Utskrift 22.05.2019 08:35


Søking tar dessverre lang tid med Internet Explorer. Hvis du er utålmodig, vurder å skifte nettleser til for eksempel Microsoft Edge, Firefox eller Chrome.
organismeTreInitiator Bakterier        Flatskurv i potet

Flatskurv i potet

Streptomyces spp

SKADEGJØRER
SKREVET AV:
ARILD SLETTEN OG MERETE WIKEN DEES
OPPDATERT:
FØR NOVEMBER 2013

Flatskurv er en viktig sjukdom på potet i Norge fordi den fører til reduksjon i kvalitet og dermed også markedsverdi. Sjukdommen forårsakes av jordboende, Gram‐positive, trådformede bakterier i slekten Streptomyces. Patogenitet hos disse bakteriene er basert på produksjon av plantetoksinet thaxtomin A som påvirker biosyntese av cellulose. Flatskurv på potet kan man se som korklignende, brune flekker eller sammenhengende lesjoner på overflaten av knollene. Det er ikke råte under skallet. Flatskurvbakterier finnes i kulturjord over hele landet.

  • Flatskurv på potet (Foto: Planteforsk)
  • Flatskurv på potet (Foto: L.R. Hansen SPV)
  • Flatskurv på potet (Foto: V. Hjønnevåg Planteforsk)
  • Flatskurv på kålrot (Foto: R. Langnes Planteforsk)

Symptom

Underjordiske plantedeler angripes av flatskurvbakteriene, noe som resulterer i skurvlesjoner hovedsakelig i ytre vev. Angrep av flatskurv på potetknoller viser seg først som små, millimeterstore brune flekker på skallet. Symptomene kan variere fra få lesjoner i overflaten på knollen til dype, åpne skurvsår som dekker det meste av knolloverflaten. Jo større og dypere skurvflekker, jo større blir skaden. Skurvsårene er begrenset til skallet, men kan gjøre at knollene tørker fortere ut ved lagring og kan gi reduksjon i kvalitet.

Vertplanter

Flatskurv gjør mest skade på potet, men gulrot, kålrot, rotpersille, reddik, bete og andre rotvekster er også utsatt for angrep.

Overlevelse og spredning

Sjukdommen er forårsaket av bakterier som hører til slekten Streptomyces (på norsk ble de tidligere kalt «strålesopp»). Bakteriene danner hyfelignende, grenete filamenter, som produserer sporer i kjeder. Dyrket på agar danner den et gråaktig luftmycel. Mange hundre Streptomyces-arter er beskrevet fra jord, men bare noen få av disse er patogene på planter. Streptomyces scabies ble tidligere regnet som årsak til flatskurv i Norge, men nyere undersøkelser har vist at det er involvert andre arter. Artene S. europaeiscabiei og S. turgidiscabies er påvist, men S. scabies er ikke funnet.

Streptomyces kan leve fritt i jord, og er utbredt overalt der potet dyrkes. Infeksjonen skjer i knolldanningsperioden og den kan ikke utvikles videre etter modning av knollen. Patogenitet hos disse bakteriene er basert på produksjon av plantetoksinet thaxtomin A som påvirker biosyntese av cellulose. Bakteriene påvirker vev i utvkling ved å trenge inn gjennom celler i epidermis. Et nettverk av hyfer fra bakterien dannes på knolloverflaten etterfulgt av at hyfene trenger inn i knollen. Bakteriene lever både inter- og intracellulært og livnærer seg på potetvev som dør på grunn av infeksjon. Uinfiserte celler rundt infeksjonsstedet deler seg for å danne kork-celler som skyver det infiserte vevet utover og gir knollene det karakteristiske utseende med skurvlesjoner. Hvis infeksjonen stopper opp, vil skurvlesjonene knapt være synlige. Ved videre utvikling av infeksjoner vil det dannes mer sårkork, med økende størrelse av skurvlesjonene som resultat. Angrep av flatskurv har sammenheng med miljøfaktorer, potetsort og patogenitet hos bakterien. Tidligere regnet man med at infeksjon ikke skjer i våt jord, selv om det var høye konsentrasjoner av bakteriene i jorda. Lav pH i jorda (f.eks. pH 5.5) vil kunne redusere infeksjon. Nyere forskning har vist at de enkelte forhold som har innvirkning på sjukdomsutviklingen er langt mer sammensatte enn tidligere antatt, og det er trolig også forskjeller med hensyn til hvordan de enkelte Streptomyces-artene påvirkes i sin utvikling av ulike klimafaktorer.


Bekjempelse

Bekjempelsen av flatskurv er kompleks da de involverte bakterieartene har ulike krav til vekstbetingelse og dermed varierende toleranseevne overfor forskjellige miljøfaktorer som f.eks. fuktighet og pH. På nåværende tidspunkt finnes det ingen fullgod metode for bekjempelse av flatskurv, men en kombinasjon av alle tilgjengelige strategier anbefales. Der flatskurv er et stort problem, er det viktig å velge sorter som er mest mulig motstandsdyktige. Dernest er vanning i knolldanningsperioden viktig ved tørre forhold. Jordpakking på lette jordarter, samt å unngå kalking de årene en dyrker potet, er også aktuelle tiltak i bekjempelsen av flatskurv. Vekstskifte er også et viktig forebyggende tiltak mot flatskurv selv om flatskurvorganismene finnes overalt i jord og kan overleve på dødt plantemateriale.

                     Oppdatert 30. august 2013

Bilder


Flatskurv på potet (Foto: Planteforsk)


Flatskurv på potet (Foto: L.R. Hansen SPV)


Flatskurv på potet (Foto: V. Hjønnevåg Planteforsk)


Flatskurv på kålrot (Foto: R. Langnes Planteforsk)


Om tjenesten

Plantevernleksikonet er en nettbasert tjeneste som omfatter informasjon om biologi og bekjempelse av skadegjørere, samt informasjon om en del nyttedyr. Plantevernleksikonet er gratis og uten forpliktelser for brukeren. Tjenesten er utviklet av NIBIO Divisjon bioteknologi og plantehelsePlantevernguiden er en integrert del av tjenesten. Drift, oppdatering og videreutvikling av Plantevernleksikonet finansieres av handlingsplanmidler fra Landbruksdirektoratet og kunnskapsutviklingsmidler fra Landbruks- og matdepartementet.

Plantevernleksikonet © 2019 NIBIO